I mer enn halvparten av tilfellene inneholder overflatevannet for mye sprøytemidler. Dermed regnes de nederlandske overflatevannene som noen av de mest forurensede vannområdene i Europa. Dette kommer fram i en undersøkelse utført av en stor nederlandsk miljøorganisasjon om hvordan de tretten regionale provinsmyndighetene ivaretar sine oppgaver.
Undersøkelsen viser at enkelte provinser fortsatt ikke har innført de gjeldende EU-reglene mot vannforurensning som har vært i kraft i mange år. Miljøorganisasjonen oppfordrer sentralregjeringen i Haag til å påta seg ansvaret for å løse dette problemet. Det foreslås også at man kun tillater økologisk jordbruk i sårbare områder.
Europa pålegger land å stoppe eller minimere bruken av sprøytemidler i grunnvannsbeskyttelsesområder og de vernete Natura 2000-områdene. Provinser har nå hovedansvaret for beskyttelsen av disse områdene, men tillater likevel bruk av mange, ofte svært giftige, sprøytemidler.
I disse områdene dyrkes det mye som ofte sprøytes intensivt, slik som poteter, blomsterløker og pærer. Fordi Nederland dermed bryter europeisk lov, har miljøorganisasjonen levert en klage til EU om den nederlandske politikken.
Også utenfor disse sårbare områdene gjør Nederland for lite for å beskytte vannet. Buffersoner skal hindre at sprøytemidler ved spraying ender opp i nærliggende grøfter. Nederland har vanligvis buffersoner som knapt er en meter brede, men for å redusere avrenning med så mye som tre fjerdedeler, burde disse sonene være minst 15 til 20 meter brede.
I det lave, vannrike nederlandske polderlandskapet ligger grøftene ofte bare noen titalls meter fra hverandre mange steder. Å innføre forbud mot gjødsling i så brede europeiske soner langs grøfter vil bety at det praktisk talt ikke ville være tillatt noe sted.