Antallet EU-land som ikke ønsker å øke EU's flerårige budsjett for 2021 til 2027 øker. Sverige, Østerrike og Danmark slutter seg til Nederland og Tysklands motstand mot økning. Dette truer med å skape en konfrontasjon i det europeiske beslutningssystemet mellom EU-regjeringene, Europakommisjonen og Europaparlamentet.
Disse fem landene ønsker ikke å bruke mer enn 1 prosent av den samlede europeiske inntekten i de kommende syv årene, noe som ble klart i Luxembourg hvor EU-finansministrene møttes i to dager. Europakommisjonen mener at flerårig budsjett må økes til 1,11 prosent, og Europaparlamentet mener at 1,3 prosent til og med er nødvendig.
I følge den østerrikske finansministeren Eduard Müller kan ikke EU komme utenom denne "koalisjonen av fem netto-betalere". "Etter britenes utgang fra EU finansierer vi 40 prosent av det europeiske husholdningsbudsjettet. Denne situasjonen må tas hensyn til." Kommisjonen og Europaparlamentet mener at med flere oppgaver og mer arbeid (klimapolitikk, miljø!) trengs også større budsjett.
Den nederlandske ministeren Wopke Hoekstra sa at 1 prosent av de sammenlagte økonomiene er "mer enn nok". Samtidig må det flerårige finansielle rammeverket (MFK) moderniseres raskt, sa han. "La oss starte med det 21. århundre, med temaer som innovasjon, klimaendringer og grensekontroll."
I følge EU-kommissær Günther Oettinger (budsjett) må budsjettet vokse for å oppfylle alle medlemslandenes krav, advarte han onsdag i Brussel. EU-landene må være enige enstemmig om MFK.
Statslederne og presidentene for EU-landene må på sitt toppmøte 17. – 18. oktober innta et standpunkt om eventuell budsjettøkning. På agendaen for dette møtet står også et mulig britisk utmeldingsvedtak fra EU, samt utnevnelsen av en ny fransk kandidat til Europakommisjonen.