Men ikke bare Green Deal, miljø og klima former konturene for en annen europeisk landbrukspolitikk. Ved starten av den europeiske valgkampanjen finnes det allerede minst åtte saker som kan være retningsgivende for fremtidens EU-landbruk.
Først og fremst er utnevnelsen av den nederlandske ministeren Wopke Hoekstra til ny klimagkommissær på tale. Han har fremdeles et «tungt» jobbintervju igjen i Strasbourg, trolig i oktober, antagelig med ENVI-utvalget for miljø i Europaparlamentet.
Hvis han vurderes som for svak, kan det tolkes som et signal om at Europaparlamentet ønsker å holde fast ved Frans Timmermans’ «grønne» klimapolitikk. Hvis formannen Ursula von der Leyen i Europakommisjonen også mener det, kan hun gjøre dette kjent allerede kommende onsdag i sin årlige «Unionens tilstand»-tale.
Von der Leyen står under press fra sine egne kristeligdemokrater som ønsker mindre Green Deal og miljø og mer landbruk og distriktsutvikling. Det mest sannsynlige er at Von der Leyen ikke ønsker å brenne seg på dette, eller at hun kan velge en «framskutt flukt».
Uavhengig av dette må man vente og se om politikken i Brussel vil klare å dempe konflikten mellom (den polske) landbrukskommissær Janus Wojciechowski og de øvrige 26 kommissærene. Han har en helt egen strategi når det gjelder eksport av ukrainsk korn til EU-havner. Den konflikten innad i Von der Leyens kommisjon kan bli et spørsmål om å bøye seg eller bryte sammen.
Videre må Von der Leyen uken etter (19. september) holde en tale om «landbrukets fremtid» på et EPP-kongress i sin «egen» tyske delstat Bayern. I denne tradisjonelt konservative sørlige tyske delstaten avholdes det regionale valg 8. oktober.
Resultatet kan være et signal på i hvilken grad en mer høyreorientert, mer landbruksvennlig kurs fører til at tidligere CDU/CSU-velgere kommer tilbake. Ifølge opinionsundersøkelser er det høyrevridning i EU-land, men det viste seg nylig at det i Spania ikke er tilfelle.
En uke senere (15. oktober) avholdes det parlamentsvalg i Polen som også i høy grad handler om landbruk og distriktsområder. Også der er spørsmålet om skuffede landdistriktsbefolkninger og bønder «kommer tilbake» til det konservative og nasjonalistiske PiS-koalisjonen. Den ukrainske kornsaken, en truende grenseblokkade og den opprørske EU-kommissæren Wojciechowski er tennvæsken i krutttønna.
Og noen uker senere (22. november) holdes det stortingsvalg i Nederland. Også der er spørsmålet delvis om tidligere CDA-velgere kommer tilbake, eller om frafalne velgere søker nye partier og nye politikere. Resultater fra valg i Bayern, Polen eller Nederland vil neppe være avgjørende for EU-politikken, men kan likevel være en mulig indikator.
Enda mer avgjørende er spørsmålet om landbruksgiganten Ukraina vil bli tatt opp i EU. Forhandlingene om dette starter 16. desember. Ti land står på listen for EU-medlemskap; noen har ventet i mange år.
Snart må EU-landene ta en avgjørelse om ikke EU først bør få sin egen økonomi i orden. Det var mer eller mindre avtalt etter britenes «exit». Hvis EU prioriterer en rask adgang for Ukraina, vil det utvilsomt få konsekvenser for den felles landbrukspolitikken, uansett hvordan det går…