I Argentina ble det forrige uke valgt en ny president som er imot den nåværende avtalen. Argentina har informert Brasil, som for tiden har det roterende formannskapet i Mercosur, om at de ikke kan gi nye løfter og at beslutningene vil overlates til deres nye president Javier Milei. Toppmøtet 7. desember skjer dager før Mileis inntreden i embetet.
Også den franske presidenten Emmanuel Macron kom med nye innvendinger kort tid etterpå. Ifølge Macron er løftene om miljøtiltak som Brussel har mottatt, ikke tilstrekkelige.
Macron sa at han «ikke kan be våre bønder og industriarbeidere i Frankrike og overalt i Europa om å gjøre en innsats for å redusere CO2-utslipp, samtidig som vi fjerner toll på importvarer som ikke er underlagt disse reglene». Dette uttalte han i helgen til den brasilianske presidenten Luiz Inácio Lula da Silva under COP-28-konferansen i Dubai.
Det har vært forhandlinger om frihandelsavtalen mellom EU og de fire Mercosur-landene i omtrent to tiår. Avtalen vil skape et integrert marked på 780 millioner forbrukere, noe som vil gjøre det til den største frihandelsavtalen i EUs historie. Men særlig innenfor landbrukskretser i EU-land frykter man markedsforstyrrelser, fordi de sør-amerikanske importproduktene ikke er underlagt de samme miljølovene som gjelder i Europa.
Det har lenge vært mye motstand mot den mulige avtalen i flere europeiske land, også i Nederland. Nederland må i Brussel gjøre det «krystallklart» at landbruk ikke skal være en del av handelsavtalen, mente et flertall i nasjonalforsamlingen tidligere i år. De mener også at tryggheten til importert kjøtt står på spill, og at avtalen vil føre til økt avskoging i Amazonas.