Økonomer fra OECD sier at europeiske jordbrukssubsidier knapt har bidratt til mindre luft- og jordforurensning. Ifølge en ny OECD-rapport er det grunnleggende problemet at klimagjennomføringen i jordbrukspolitikken ikke er bundet til klare reduksjonsmål.
OECD-forskerne mener at frivillige subsidievilkår, slik som eko-ordningene som trer i kraft fra neste år, ikke er tilstrekkelige. Dette gjelder ikke bare for EU, men også for jordbruks- og matpolitikken i dusinvis av andre land.
For å sikre at den landbrukssektoren bidrar til EUs klimapakke «Fit for 55», må EU-betalingene «knyttes til mål for utslippsreduksjon i landbruket på nasjonalt og EU-nivå», anbefaler rapporten. Det understrekes også at de som forurenser må betale.
«For meg er det grunnleggende problemet at vi i Europa har tilbudt frivillige [bærekraftige] tiltak,» sa professor emeritus i europeisk jordbrukspolitikk Alan Matthews under presentasjonen av rapporten.
«Offentlig jordbrukshjelp har nådd rekordnivåer globalt, men andelen som settes inn for å stimulere bærekraftig produksjon har falt,» forklarte Marion Jansen, leder for OECDs direktorat for handel og landbruk.
Hun påpekte at bærekraftig landbruk må utvides betydelig for å dekke fremtidig matbehov og for å nå klimamålene i Parisavtalen.
OECD mener det må satses mye mer på innovasjon. For å fø en voksende verdensbefolkning må jordbruket øke produktiviteten på en miljøvennlig måte, understreket Jansen.
Samtidig advarer rapporten om at enkelte tiltak som reaksjon på krigen i Ukraina kan være «kontraproduktive». «Å lempe på miljøstandarder for å stimulere innenlands produksjon kan ha prosykliske effekter og gå på bekostning av bærekraften,» advarer forskerne.