Tusenvis av frivillige fra Røde Kors i Østerrike, Tsjekkia, Moldova, Polen og Romania jobber døgnet rundt for å bistå de rammede. De siste dagene har kraftig regnvær forårsaket enorme oversvømmelser i disse landene, noe som har ført til oversvømte hus, strømbrudd, forstyrrelser i transport og ødelagt infrastruktur. Den ungarske statsministeren Orban har utsatt et planlagt besøk og tale i Europaparlamentet til oktober. I Polen har statsminister Donald Tusk erklært en form for unntakstilstand.
Europaparlamentet i Strasbourg forventes å diskutere onsdag eller torsdag om en mulig hjelpeoperasjon for de rammede områdene. Opprinnelig var det EU-politikerne kun planlagt å gi erstatning til bønder for skader de tidligere i år led under på grunn av kraftig regnvær og tidlig nattefrost. Men omfanget av den nåværende, mye større katastrofen, tvinger Brussel til å ta nye grep.
Det foreligger ennå ikke et klart bilde av omfanget av flomkatastrofen og de økonomiske skadene. Til nå kommer de fleste rapportene hovedsakelig fra byer og landsbyer, mens oversikten over landlige områder mangler fortsatt. Elvene som har gått over sine bredder i Sentral-Europa, raser særlig i lavtliggende bebygde områder gjennom trange gater, mens hele enger og åkre i litt høyere liggende områder er oversvømt av (forurenset) elvevann.
TV-bildene av de nå ville elvene har mange likhetstrekk med oversvømmelsene som for noen år siden rammet deler av Tyskland og Belgia, hele veien til Valkenburg (Nederland).
"Siden Europa varmes opp mye raskere enn resten av verden, står vi overfor en mulig framtid der slike oversvømmelser ikke lenger omtales som historiske, men hyppige eller til og med årlige. Vi må forberede oss på å tilpasse oss denne nye realiteten," sier Andreas von Weissenberg, leder for Helse, Katastrofer, Klima og Krisestyring i Europa ved det internasjonale Røde Kors.
Et av de hardest rammede områdene er Nedre Østerrike, hvor 1750 mennesker har måttet forlate sine hjem og søke midlertidig husly. Mange av dem opplevde en lignende krise under flommene i 2002, og frykter nå å miste alt igjen.
I Tsjekkia har en dam i en oppdemt innsjø brutt sammen, og i Polen må en by med 40 000 innbyggere evakueres. Ordføreren har bedt innbyggerne om å søke tilflukt i andre etasje.
I det østlige Romania har flommene allerede krevd seks liv. I de hardest rammede provinsene Galati og Vaslui har mer enn 5000 hus blitt oversvømt, og hundrevis av mennesker er evakuert. Det rumenske Røde Kors har delt ut 20 tonn med mat og drikkevann og oppfordret til donasjoner for å støtte de rammede.
Andre land i regionen, inkludert Tyskland, Ungarn og Slovakia, opprettholder høyeste beredskap, hvor Røde Kors-team samarbeider med lokale myndigheter og står klare til å bistå. Vannstandene - spesielt i Donau, Elbe og Oder - forventes å nå toppnivåer i løpet av uken.
Klimaforskere sier at de bekymrer seg for skadene, men er ikke overrasket over intensiteten. Forskere er forsiktige med å tilskrive den ekstreme nedbøren til menneskelig påvirkning, fordi det er så mange faktorer som påvirker vannets kretsløp. Selv om det er allment kjent at varmere luft kan holde på mer fuktighet, avhenger det også av hvor mye vann som er tilgjengelig.
Alle Sonia Seneviratne, klimaforsker ved ETH Zürich, viste direkte analyser av flommene i Sentral-Europa at det meste av vanndampen stammet fra Svartehavet og Middelhavet. Disse områdene har begge blitt varmere som følge av menneskeskapte klimaendringer, noe som har resultert i mer fordamping av vann til luften.
"I gjennomsnitt øker intensiteten av kraftige nedbørshendelser med 7 % for hver grad jorden varmes opp," sa hun. "Vi har nå 1,2 graders global oppvarming, noe som betyr at kraftige nedbørshendelser i gjennomsnitt er 8 % mer intense."