Det polske parlamentet har tatt et nytt skritt mot en politisk-juridisk konfrontasjon med Den europeiske union. Det konservativt-nasjonalistiske parlamentet i Warszawa vedtok den omstridte loven som gjør det mulig å avsette dommere dersom de kritiserer regjeringens rettsreformer. Loven ble fremmet av det konservative regjeringspartiet PiS, som har absolutt flertall.
Dommere får i henhold til den nye loven heller ikke kritisere utnevnelsen av nye dommere eller uttale seg i politiske saker. Lovforslaget skapte betydelig uro, ikke bare i Polen, men også i Europakommisjonen og Europaparlamentet. På andre politikkområder avviser PiS-regjeringen mange europeiske liberale tendenser. Som reaksjon truer EU med å holde tilbake EU-midler.
Det polske høyesterett advarte tidligere denne uken mot konsekvensene av den nye loven, som kan føre til brudd med EU. Ifølge høyesterett er loven først og fremst ment å gi president Andrzej Duda frihet til å i mai 2020 velge en ny leder av domstolen. Med den nye loven kan ikke andre medlemmer motsi utnevnelsen fra Duda, som regnes som en alliert av PiS.
Pro-europeiske ordførere i hovedstedene i Ungarn, Polen, Slovakia og Tsjekkia har inngått et samarbeid om dette. De ønsker i fellesskap å arbeide for mer direkte EU-finansiering til sine lokale prosjekter, og slik omgå sine egne regjeringer.
Ordførerne i Budapest, Warszawa, Bratislava og Praha omtaler avtalen sin som en "pakt for frie byer". De vil arbeide for å "beskytte og fremme felles verdier som frihet, menneskeverd, demokrati, likhet, rettsstat, sosial rettferdighet, toleranse og kulturelt mangfold."
De konservative og euroskeptiske regjeringene i særlig Polen og Ungarn har et anstrengt forhold til Den europeiske union. Brussel anklager landene for å undergrave rettsstaten. De fire ordførerne velger eksplisitt en annen kurs.