Når Brussel krever tilbakebetaling av «uregelmessige utgifter», tar det ofte ett til to år før EU-landene setter i gang tiltak.
Å «kreve inn» EU-midler betyr å be om (delvis) tilbakebetaling av penger som er utbetalt til organisasjoner eller mottakere hvor det i ettertid er konstatert at de ikke har overholdt finansieringskravene. Det tar ofte svært lang tid å få tilbake pengene, hvis de i det hele tatt blir tilbakebetalt, og mellom 1 og 8 % av midlene slettes til slutt.
I følge årsrapporten for 2022 fra Riksrevisjonen har andelen uriktige utgifter steget siden 2021 fra 3 % til 4,2 % av EU-budsjettet. Dette gjør at faktisk innkreving blir et stadig mer presserende problem.
Ettersom mindre enn en fjerdedel av budsjettet forvaltes direkte av Europakommisjonen, og tre fjerdedeler sammen med EU-land eller andre instanser, kan det tidvis være vanskelig å forhindre feil og kreve inn penger.
Ved direkte og indirekte forvaltning er Europakommisjonen ansvarlig for å fastslå uregelmessige utgifter og kreve inn for mye utbetalt. Ved delt forvaltning delegerer Brussel disse oppgavene til EU-landene, men har fortsatt det endelige ansvaret for dem.
Revisorene foreslår nå å gjeninnføre visse insentivtiltak fra forrige finansieringsperiode, slik at EU-land kan kreve inn penger i landbrukssektoren. I den forrige perioden måtte medlemslandene betale tilbake halvparten av pengene de ikke hadde krevd inn innen fire til åtte år, til EU-budsjettet.