I EU kan vin være rød, hvit eller rosé, men «grønn» vinproduksjon er sjelden, sier ERK.
Den europeiske revisjonsmesteren beklager at vinpolitikken, til tross for de store beløpene som er involvert, knapt har bidratt til et bedre miljø. Mens landbrukspolitikken flytter ti- til tjuere prosent til økosystemer og naturformål, er bare rundt fem prosent av subsidiene til vinindustrien øremerket slike formål.
Den økonomiske støtten bidrar heller bare i liten grad til å forbedre konkurranseposisjonen i forhold til ikke-EU-land.
De siste ti årene har rundt 500 millioner euro per år i EU-midler blitt brukt for å hjelpe vinbønder, men det finnes knapt bevis for at den økonomiske støtten faktisk har hjulpet klimaet eller sektoren som helhet, konkluderte Den europeiske revisjonsrett (ERK).
Innenfor rammen av felles landbrukspolitikk kan vinprodusenter få økonomisk støtte til å omstrukturere vinmarkene, gjøre dem mer konkurransedyktige og installere systemer for å redusere deres økologiske fotavtrykk.
De fem landene kontrollørene besøkte – Spania, Frankrike, Italia, Hellas og Tsjekkia – sto for 70 % av EU-omstruktureringsutbetalingene. Finansieringen ble rett og slett godkjent for alle søknader som oppfylte kravene, uten bruk av «kriterier for å velge prosjekter som fremmer konkurranseevnen», ifølge kontrollørene.
«I praksis var prosjektene ikke rettet mot å redusere klima- og/eller miljøpåvirkningen av vinproduksjonen. Under visse omstendigheter så vi at de til og med kunne ha motsatt effekt, som overgang til druesorter som trenger mer vann, eller å installere systemer for irrigasjon,» sier revisorene.
«Å fremme vinsektorens konkurranseevne er essensielt og spesielt relevant for EU, men det må gå hånd i hånd med bedre miljømessig bærekraft,» sier Joëlle Elvinger, ERK-medlemmet som ledet kontrollen. «Uansett kan vi konstatere at EU fortsatt må oppnå resultater på begge disse målene.»