Ifølge Den europeiske revisjonsrett (ERK) kan ikke EUs landbrukspolitikk garantere at bønder bruker vann på en bærekraftig måte. Bøndene får altfor ofte fritak for å pumpe opp grunnvann.
I tillegg oppmuntrer landbrukspolitikken heller til mer enn til effektivt vannforbruk, ifølge revisjonsretten i en studie om vannbruk i landbruket.
Revisjonsrettens rapport retter seg særlig mot vannforbruket i landbruket. Deres funn, konklusjoner og anbefalinger kan få betydning for ny EU-politikk, ikke bare innen landbruk, men også innen helse eller biologisk mangfold.
Bøndene er store ferskvannsforbrukere: en fjerdedel av all vannuttak i EU skjer i landbruket. Landbruksaktiviteter påvirker både kvaliteten (for eksempel forurensning fra gjødsel eller plantevernmidler) og kvantiteten.
«Vann er en begrenset ressurs, og landbrukets framtid avhenger i stor grad av hvor effektivt og bærekraftig bøndene bruker det», sa Joëlle Elvinger fra Den europeiske revisjonsrett. «Så langt har ikke EU-politikken vært tilstrekkelig for å begrense landbrukets påvirkning på vannressursene.»
EU-landene gir ifølge ERK-rapporten altfor ofte og i for stor grad fritak for vanning, også i områder med vannmangel. Samtidig griper nasjonale myndigheter knapt inn mot ulovlig vannbruk, konkluderes det. EU-landene er forpliktet til å anvende prinsippet «forurenser betaler», også når landbruket forurenser drensvann som deretter må renses.
Mange EU-regjeringer innkrever fortsatt ikke fullt ut kostnadene for vannotjenester i landbruket, slik som gjøres i andre sektorer. Revisorene påpeker at bønder ofte heller ikke blir fakturert for den faktiske vannmengden de bruker.