Den flerårige budsjettplanen MFK 2028-2035 skal fastsettes i år. Revisjonsretten avgir ikke politiske eller bindende uttalelser, men gir tyngdefulle og faglige råd om hvordan regnskap og økonomistyring i EU bør utformes.
Det mest påfallende er den store tvilen ekspertgruppene uttrykker over forslaget fra EU-kommissærene om ikke lenger å utbetale overskudd eller trekke fra underskudd i EU-landene i faktiske pengebeløp.
Oppgjør
I stedet ønsker Brussel at EU-landene fremover skal holdes ansvarlige gjennom avtalte «målsettinger» og «resultatavtaler». Ifølge revisjonsretten vil man dermed ikke lenger se på om «politiske mål for EU-politikk» nås. Dette er samme metode som ble brukt i oppgjøret med de såkalte koronafondene.
Promotion
I tillegg påpeker revisjonsretten at mange EU-land ikke gjør særlig mye for å korrigere eller kreve oppgjør i ettertid dersom det viser seg at tidligere avtalte oppgaver ikke blir utført. For eksempel skal 650 millioner euro av koronafondene være brukt feil eller ikke brukt i det hele tatt.
Kutt
Europakommisjonen ønsker å bruke mange ekstra milliarder på forsvar og reindustrialisering de kommende årene, og kutter derfor hundrevis av millioner euro på kohesjonspolitikk, regionalisering og den felles landbrukspolitikken.
Europeiske landbruksorganisasjoner ser i revisjonsrettens kommentarer og anbefalinger støtte for sitt krav om at fusjonen av støttefondene ikke bør gjennomføres, og at det ikke kan kuttes i landbruket.
Endringer på vei
Andre på sin side mener det er logisk at revisjonsretten først og fremst konsentrerer seg om juridiske og administrative fallgruver og potensielle mangler, og at Europakommisjonen kan legge fram justeringer og forbedringsforslag til EU-landene og EU-politikerne kommende år.