Det nattlige angrepet rammet en travelt besøkt bygning i byens sentrum. Ved siden av de femten døde ble over tretti personer med skader fraktet til sykehus. Nødetatene jobbet i flere timer under vanskelige forhold for å redde overlevende ut av rasmassene. Eksplosjonen ødela flere etasjer og forårsaket alvorlige branner, mens omkringliggende boligblokker fikk store skader.
I følge ukrainske myndigheter ble titalls raketter og droner skutt mot forskjellige deler av landet, hvor Kyiv ble hardt rammet. Målet virket ikke bare militært, men i hovedsak sivilt. Innbyggere beskriver hvordan vinduer og vegger raste sammen, og mange familier måtte forlate hjemmene sine på flukt. Angrepet forsterket følelsen av at hovedstaden er under konstant trussel.
Europeiske ledere reagerte sjokkert og fordømte angrepet på det sterkeste. De understreket at dette ikke var en isolert hendelse, men en del av en bredere strategi med terror mot sivile.
Europa-kommisjonens leder Ursula von der Leyen omtalte det som en brutal handling som viser at Russland bevisst angriper sivile mål. Hun erklærte at Europa ikke lar seg skremme av dette, og at støtten til Ukraina skal fortsette uforminsket. Ifølge henne er det europeiske svaret tydelig: å holde fast ved solidaritet og øke det politiske og økonomiske presset på Moskva.
Også fra London kom det sterke uttalelser. Den britiske statsministeren Keir Starmer påpekte at angrepet traff en bygning der det også er etablert britisk representasjon, og kalte det et åpenbart brudd på folkeretten. Han understreket at Storbritannia ikke vil vike og vil fortsette å støtte Ukraina både militært og diplomatisk.
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky erklærte at angrepet er bevis på Russlands forakt for fredsprosessen. Ifølge ham var dette ikke en feil, men en bevisst handling mot sivile mål i Kyiv. Han oppfordret verden til å innse at så lenge Russland får fortsette ustraffet, reduseres sjansen for fred ytterligere, og at presset på Moskva må økes.
Samtidig avviser president Vladimir Putin fortsatt forslag om direkte samtaler. Både ukrainske og amerikanske initiativer for å forhandle om våpenhvile blir systematisk avvist. Dermed forblir døren til diplomatisk dialog lukket, og en vending mot fredssamtaler virker fjernere enn noen gang.
Angrepet i Kyiv har gjenopptatt diskusjonen i Europa om støtte til Ukraina. Flere land hevder at denne hendelsen viser at Russland ikke kan stoles på, og at ytterligere militær og humanitær bistand er nødvendig. Samtidig øker ropet om å isolere Russland enda mer internasjonalt, slik at presset for å stanse aggresjonen økes stadig mer.