Oppblomstringen av voldelig høyreekstremisme i Sørøst-Europa truer den politiske stabiliteten i regionen, særlig i Kosovo, Bosnia-Hercegovina og Serbia. Dette konkluderer det nederlandske uavhengige studiesenteret Hague Center for Strategic Studies (HCSS) i en rapport om Balkan-landene. Den største destabiliserende faktoren blir ifølge forskerne forårsaket av Russland.
For å redusere lojaliteten til Balkan-landene overfor resten av Europa, benytter Russland ulike strategier for å så splid og vekke etnisk-nasjonalistiske følelser, heter det. Seks Balkan-land har søkt om medlemskap i EU, men enkelte EU-land nøler med avgjørelsen.
Russland drar ifølge undersøkelsen nytte av en følelse av delt slavisk identitet, særlig blant serbere. Moskva bruker også autoriteten til den ortodokse kirken for å appellere til tradisjonelle verdier som blant annet gjelder i Serbia.
“I Bosnia-Hercegovina forsøker Russland for eksempel å fremstille muslimer som farlige fundamentalister, noe som fremmer islamofobi. Lignende påstander rettes mot muslimer i Kosovo i et forsøk på å undergrave innsatsen for å bli internasjonalt anerkjent som en suveren nasjon,” sier en av forskerne.
Anti-vestlige desinformasjonskampanjer og propaganda i media bidrar til Russlands innflytelse. Slike falske nyheter spres også av politiske eliter som sympatiserer med den russiske saken, argumenteres det for.
Rapporten peker også på at paramilitære organisasjoner bidrar til fremveksten av høyreekstremisme. Russland er til stede i regionen gjennom en motorsykkelklubb finansiert av Moskva, støtte til den serbiske kosakkhæren og gjennom såkalte patriottiske militærleirer for ungdom.
Militært personell fra Balkan blir også av og til invitert til å trene i Russland, sier HCSS-studien. Mange serbere skal dessuten ha reist til det østlige Ukraina for å hjelpe russiske paramilitære styrker der.
Fremveksten av høyreekstreme tendenser blokkerer ikke bare den demokratiske utviklingen i disse landene, men kan også vanskeliggjøre EU-medlemskap, advarer Rrustemi. Nettopp forrige uke oppløste Nord-Makedonias parlament seg selv og utlyste nyvalg, åtte måneder før inneværende periode skulle avsluttes.
Dette skjer etter statsminister Zoran Zaevs avgang, da EU ikke ønsket å fastsette en dato for å starte faktiske forhandlinger om medlemskap i EU-blokken. Zaev kalte beslutningen en “historisk feil”.
De fleste EU-land mener tiden er moden for at Nord-Makedonia og Albania kan starte forhandlinger, men spesielt Frankrike og Nederland har holdt fast ved sine standpunkter, til tross for bekymring over økt kinesisk og russisk innblanding på Balkan. Frankrike mener EU først må reformere opptaksprosessen. Nederland mener det særlig i Albania gjenstår mye arbeid mot kriminalitet og korrupsjon.