Siden starten på Russlands krig mot Ukraina har flere kritiske infrastrukturer blitt angrepet, som når kabler og rørledninger rives løs med ankere trukket etter skip over havbunnen. NATO mistenker at dette skjer på oppdrag fra Moskva, blant annet gjennom leide oljetankere.
Med sin skyggeflåte av skip under fremmed flagg omgår Russland oljeembargoen som er innført på grunn av sin aggressive krig mot Ukraina. Et skip som trolig er del av denne flåten, mistenkes for å ha revet over flere kabler rundt juletider. Det kinesiske skipet har blitt sperret av den finske marinen.
Ødeleggelsen av rørledningene på havbunnen truer leveranser av elektrisitet og drivstoff som Europa trenger for sin økonomiske utvikling. Derfor økes overvåkningen i Østersjøen ved hjelp av marineskip, også noen fra Nederland.
I tillegg må de juridiske mulighetene utvides, sa den tyske forbundskansleren Olaf Scholz i forkant av NATO-møtet i Helsingfors.
Denne diskusjonen må besvare hvorvidt marinejegere fra et land har lov til å bordse et fremmed skip om det mistenkes eller blir pågrepet under en hybrid trussel. Det er også fortsatt uklart om en slik boarding kan utføres av NATO som organisasjon.
Også NATO-sjef Mark Rutte påpekte mandag i Europaparlamentet i Brussel at russiske terrorhandlinger mot ett enkelt Østersjøland vil føre til en full NATO-respons. Putin må vite at dersom han foretar seg noe i Østersjøregionen, rammer det ikke bare disse landene, men alle NATO-landene, og at han også vil møte motstand fra Berlin, London og Haag, var hans advarsel til Moskva.
Den litauiske forsvarsministeren Dovilė Šakalienė uttalte at hun har snakket med Sverige, Finland, Estland, Latvia, Polen og Nederland og at de er enige om at det er et «presserende behov» for å revidere internasjonal lovgivning slik at man kan handle mot former for hybrid krigføring. Ifølge forbundskansler Scholz kan dette omfatte spesifikke sanksjoner mot skip, rederier og andre selskaper.