Det foreløpige resultatet fra det britiske parlamentsvalget samsvarer stort sett med meningsmålingene som de tre store britiske kringkasterne BBC, ITV og Sky allerede forutsa i går kveld: at den konservative statsministeren Boris Johnson har sikret seg en stor seier. Hans parti skal ha oppnådd 365 seter i Underhuset, en gevinst på rundt femti seter.
Dette er den største konservative seieren siden 1987 under daværende statsminister Margaret Thatcher. Med dette har Boris Johnson et meget solid flertall på 76 seter, og kan nå gjennomføre sine Brexit-planer så raskt som mulig.
Labour-partiet til Jeremy Corbyn oppnår ikke mer enn 203 seter, et tap på nesten seksti seter. Dette er Labour sin største nederlag siden 1983. Corbyn sier at han ikke vil gå av, men han vil ikke stille som kandidat ved neste valg. Også nestlederen i Labour går av. Kommentatorene sier at dette knusende valgnederlaget i hovedsak er en avvisning av Labour og Corbyn sin 'marxistiske kurs'. «Labour taper mot Corbyn» var overskriften i ett av de britiske kjendisbladene.
Det skotske nasjonalistpartiet til Nicola Sturgeon skal sende 48 skotske politikere til Underhuset, en gevinst på tretten seter. Dette er også et tap for de konservative, og ingen oppgang for Labour. Om dette bringer SNP nærmere et andre folkeavstemning om skotsk uavhengighet, er ikke å vente. De konservative ønsker overhodet ikke det.
For de liberaldemokratiske er resultatet en tragedie; de vinner ikke, men faller tilbake til 11 seter. Partileder Jo Sminson tapte sin egen valgkrets og har nå kunngjort sin avgang. Dermed har de pro-europeiske LibDem ikke vunnet ett eneste sete i de mange titalls kretsene som i 2016 valgte å bli i EU. Nigel Farages fanatiske anti-EU Brexit-parti fikk ikke noe sete.
Også De Grønne har med sitt miljø- og klimaprogam, den europeiske Green Deal, ikke klart å trenge gjennom: de holder seg på ett sete i Underhuset som har 650 seter.
Til tross for denne store støtten blant den britiske befolkningen for Johnson sin Brexit-linje, er det fortsatt usikkert om Brexit-saken vil kunne avsluttes på denne måten. Johnson har sagt at han vil forlate EU i slutten av januar, at han i løpet av året vil forhandle fram en ny handelsavtale med Brussel, og at Storbritannia faktisk ifølge dagens planer vil forlate EU-organisasjonen ved slutten av 2020.
Både europeiske og britiske eksperter tviler sterkt på dette tempoet. De frykter at Johnson og EU fortsatt har mye å diskutere, og ennå ikke er ferdige med hverandre.