Den nederlandske forbrukeren betaler betydelig mer for kjøttprodukter enn i andre EU-land. Nederland ligger i EU-topp fem når det gjelder kjøttpriser.
Ifølge en undersøkelse fra statistikkbyrået for 2019 er det store prisforskjeller innenfor Den europeiske union. Når prisenivåene sammenlignes med EU-gjennomsnittet, viser det seg at kjøttprisen var høyest i 2019 i Østerrike (prisindeks på 145) og Luxemburg (141), fulgt av Frankrike (131), Nederland (127), Belgia (125) og Finland (124).
De laveste prisenivåene for kjøtt i 2019 var derimot i Polen og Romania (begge med en prisindeks på 63), fulgt av Bulgaria (66) og Litauen (71). Romania hadde de laveste kjøttprisene i EU, 37,3 % under EU-gjennomsnittet, Polen (36,7 % under EU-gjennomsnittet), Bulgaria (33,8 % under EU-gjennomsnittet) og Litauen (29,9 % under EU-gjennomsnittet).
Kategoriene kjøtt som disse statistikkene gjelder, omfatter storfe- og kalvekjøtt, svinekjøtt, lammekjøtt, sauekjøtt og geitekjøtt, fjærfe, annet kjøtt og spiselig slakteavfall, delikatesser og andre kjøttprodukter, ifølge Eurostat.
I EU-undersøkelsen var også kjøttpriser fra tre ikke-EU-land inkludert: Sveits, Island og Norge. Disse landene er en del av det europeiske økonomiske området, men omfattes ikke av EUs landbruks- og matpolitikk. I Sveits koster kjøtt nesten halvannet ganger så mye som verdensgjennomsnittet. Det er dyrere enn noe annet sted i verden, ifølge en tidligere undersøkelse fra Caterwings, en nå nedlagt online markedsplass for catering.
Sammenlignet med EU-gjennomsnittet må sveitserne betale 2,3 ganger så mye for kjøtt (mer enn det dobbelte), ifølge data fra Eurostat. Et tilfeldig utvalg viser at et kilo skinke fra konvensjonelt jordbruk i Sveits i snitt kostet 23 franc (21 euro), mens et kilo økologisk skinke kostet 51 franc (47 euro), mer enn det dobbelte.
Den sveitsiske dyrevelferdsloven regnes som den strengeste i verden. Men det er ikke slik at de høye kjøttprisene skyldes dette; at en mer dyrevennlig husdyrproduksjon driver produksjonskostnadene opp og at bøndene og husdyrene til slutt skulle dra nytte av det.
Det er ikke tilfelle, sier Mathias Binswanger, professor i økonomi ved University of Applied Sciences and Arts Northwestern Switzerland i Olten. «Den høyere prisen kommer hovedsakelig detaljistene til gode, ikke bøndene.» Den høye margen for grossister og detaljister blir enda større når kjøttet produseres under dyrevennlige forhold, viste en tidligere markedsanalyse fra den sveitsiske dyrevelferdsorganisasjonen STS, ifølge en nylig rapport fra Deutsche Welle.