På grunn av strenge regler fra store næringsmiddelprodusenter og leverandører, blir det nå umulig for nederlandske supermarkeder å kjøpe inn i utlandet i stor skala når produkter der selges til lavere pris. Supermarkedene blir for sine bestillinger 'tvangsmessig' ledet til den nederlandske avdelingen til den aktuelle produsenten.
Også gjør-det-selv-butikker opplever problemer. Tidligere undersøkelser viste at næringsdrivende i 1 av 25 innkjøpte varer møter slike begrensninger. Det fører til en 10 prosent høyere pris. Kunder i hele Europa kunne spart 14 milliarder euro årlig dersom alle innkjøpsbegrensninger ble fjernet.
De åtte landene, ledet av den nederlandske næringsministeren Micky Adriaansens (sammen med Belgia, Danmark, Hellas, Kroatia, Luxembourg, Slovakia og Tsjekkia), mener at EU må ta tak i de unødvendige prisforskjellene.
Innkjøpsdiskriminering er formelt forbudt, men via konkurranseloven kan man nå bare gripe inn i etterkant. I tillegg er bevisbyrden vanskelig. Fri vareflyt er en av de viktigste byggesteinene i frihandel mellom EU-land. Supermarkedene kan bare unngå dette ved å «overklistre» de utenlandske klistremerkene og lime over med klistremerker på eget språk.
"Å fjerne handelsbarrierer må være en toppprioritet for det indre marked. Dette hjelper til med å holde forbrukerprisene rettferdige for mat- og ikke-matvarer. Noe som er spesielt viktig i tider med høye forbrukerpriser," sier næringsminister Micky Adriaansens.
Bekymringene som Nederland igjen har tatt opp, er ikke nye. I 2019 ilagte Brussel verdens største ølbryggeri, AB InBev, en bot på 200 millioner euro for å hindre billigere ølimport til Belgia fra Nederland.