Denne historiske gjennombruddet markerer en ny fase i de bilaterale relasjonene, som tidligere i år nådde et lavpunkt. Sveits avbrøt da forhandlingene på grunn av uenighet om anvendelsesområdet til europeisk lov i landet, spesielt med hensyn til den juridiske stillingen til utlendinger og migranter.
Den assosieringsavtalen som skal fornyes vil erstatte mer enn 1200 delvis motstridende avtaler og ordninger som har blitt inngått mellom Bern og Brussel de siste tiårene. Mange av disse avtalene, som omhandler matsikkerhet, landbruk, klimaendringer og miljøvern, er utdaterte og må justeres for bedre å kunne møte dagens utfordringer.
Et av hovedpunktene i avtalen er opprettelsen av en tvisteløsningskomité. Dette skal sikre at sveitsisk lovgivning er i samsvar med EUs regler. Den omfatter blant annet et voldgiftsutvalg som tilbyr løsninger i konflikter, spesielt når det gjelder rettigheter til utenlandske arbeidstakere.
I tillegg er det lagt til at Sveits vil delta igjen i vitenskapelige EU-programmer som Horizon Europe og Erasmus. Dette betyr at sveitsiske forskere og studenter igjen vil få tilgang til suksessrike europeiske prosjekter og utvekslingsprogrammer.
Selv om avtalen blir hyllet som historisk, må den fortsatt godkjennes av det sveitsiske parlamentet og muligens gjennom en folkeavstemning blant befolkningen. Spesielt det høyreorienterteSveitsiske Folkepartiet (SVP) har allerede signalisert at de vil motsette seg enkelte aspekter av avtalen, som bestemmelsene om fri bevegelighet for personer.