Bønder over hele Europa, særlig i Vest-Europa, har lenge krevd strengere tiltak for å beskytte buskapen sin mot ulveangrep. Ifølge en rapport fra Europakommisjonen fra 2023 står tap av buskap i Spania, Frankrike og Italia for halvparten av den totale skaden i EU. Også Tyskland, Hellas og Kroatia melder om betydelige skader på buskap som følge av ulveangrep.
Det oppstod et flertall blant EU-ambassadørene fordi Luxembourg og Portugal denne uken sluttet seg til landene som ønsker en justering, og fordi Tyskland delvis endret standpunkt. De gjeldende reglene tillater i unntakstilfeller avliving av ulver, men det er særlig bønder på landsbygda som etterspør en gjenåpning av jaktmulighetene.
Fredag ble det holdt en endelig avstemning i EUs ministerråd for Konkurranseevne hvor beslutningen fra ambassadørene ble bekreftet. Brussel må underrette sekretariatet for Bern-konvensjonen senest neste uke, siden den ansvarlige komiteen kun møtes én gang i året. Den årlige samlingen til det Permanente Komite holdes i desember 2024.
Graden av beskyttelse av truede dyr og planter har internasjonalt vært fastsatt gjennom Bern-konvensjonen siden slutten av 1970-tallet. Flere titalls land er tilsluttet; ikke bare de 27 EU-landene, men også småstater som Monaco og San Marino, fire nordafrikanske land og flere østeuropeiske ikke-EU-land som Romania, Ukraina og Aserbajdsjan.
I tillegg har EU denne beskyttelsen av planter og dyr også fastsatt i sine egne europeiske fugle- og habitatdirektiver (VHR). EU-landene kan riktignok selv endre eller trekke tilbake disse direktivene, men ville dermed handle i strid med Bern-konvensjonen. Ministerne fra landene som har sluttet seg til Bern-konvensjonen møtes kun én gang per år.
De mange avtalelandene har hver sine truede plante- og dyrearter som er inndelt i to kategorier: sterkt beskyttet og beskyttet. Reglene har knapt blitt endret de siste årene. For endringer i konvensjonen kreves flertall, men de 27 EU-landene er ikke enige.
Noen av landene har overhodet ikke problemer med ulver, men med andre truede dyrearter som elg i nord- og øst-Scandinavia eller brunbjørn i de fransk-spanske Pyreneene samt i Romania, Slovenia og Bulgaria. Kritikere frykter at EU ved å be om en nedgradering av statusen for ulven kan åpne døren for at andre land vil jakte på andre dyrearter.
Tyskland krever nå at de mer enn førti avtalelandene først må godta en svekkelse av vernestatusen, og at dette kun skal gjelde ulven og ikke andre truede dyrearter. Først da skal ifølge Tyskland EU-klima- og habitatdirektivet kunne justeres. I tillegg må de 27 EU-landene og Europaparlamentet også godkjenne dette.