Det er ennå ikke for sent å ta i større hensyn til EUs miljø- og klimapolitikk i den nye felles europeiske landbrukspolitikken (CAP) i tråd med EUs Green Deal.
Det sier president Ursula von der Leyen i Europakommisjonen i et svarbrev til De grønnes gruppe. De mener at den svekkede landbrukspolitikken bør trekkes helt tilbake.
Von der Leyen beklager at både Europaparlamentet og de 27 landbruksministrene har inntatt svekkede standpunkter på flere punkter sammenlignet med Kommisjonens opprinnelige forslag. Torsdag starter trilogen i Brussel, et trepartsforhandling mellom Parlamentet, Kommisjonen og Ministerrådet for å komme til en endelig felles beslutning.
Promotion
Von der Leyen sier at det fortsatt er muligheter for forbedring og vurderer derfor ikke å trekke Kommisjonens forslag. Den nederlandske europakommissæren Frans Timmermans holder derimot muligheten for tilbaketrekning åpent, som han nylig sa i et intervju med RTL Nieuws.
Den nederlandske Europaparlamentarikeren Bas Eickhout synes det er synd at Von der Leyen ikke vil trekke CAP-forslaget og begynne på nytt. Von der Leyen har påpekt at forslaget ble utarbeidet i 2018 av forrige Kommisjon, ikke av hennes lag. Hun sier også at Green Deal ikke er en hindring, men en løsning…
Eickhout er likevel fornøyd med at «Kommisjonspresidenten er enig med oss om viktigheten av Green Deal for å bekjempe klimaendringer og tap av biologisk mangfold. Det er bra at hun understreker at fra jord til bord-strategien og biologisk mangfold må integreres i den nye CAP», sier Eickhout.
Hvis miljø- og klimamålene i Green Deal (Kommisjonens stjerneprosjekt under Von der Leyen!) ikke nås fordi «landbruket» ikke bidrar tilstrekkelig, utelukker ikke Timmermans å trekke forslaget. En talsperson for Kommisjonen understrekte at det ikke er aktuelt ennå.
Ifølge Timmermans trenger bøndene Green Deal for å bli en bærekraftig næring. Han påpeker at «åtti prosent av millionene i subsidier går til tjue prosent av bøndene. Og det er ikke engang snakk om vanlige bondefamilier, men store landeiere og landbrukskonserner».
Von der Leyens og Timmermans’ innvendinger retter seg særlig mot at det nye CAP inneholder en toårig «prøveperiode». Det sentrum-høyre og konservative flertallet i Europaparlamentet (spesielt fra øst-europeiske land med landbruksindustrier) ønsker å holde muligheten åpen for å kunne endre, stoppe eller reversere politikken underveis.
Timmermans liker heller ikke at det gis mer kontroll og gjennomføring til de enkelte landene (les: de nasjonale landbruksministriene). Dermed kan Brussel oppdage at noe ikke fungerer, men det er opp til landene selv om de vil gjøre noe med det.
Trilogforhandlingene vil de kommende ukene foregå i tre forskjellige underkomiteer. Disse møtene holdes for lukkede dører. Avtalen er at «ingenting er avgjort før alt er avgjort». Derfor kan det ikke rapporteres underveis, og det blir sannsynligvis en «spis eller svøm»-situasjon i midten av desember.
I motsetning til tidligere blir ikke trilogforhandlingene ledet av landbrukskommissæren (Wojciechowski), men av Timmermans (ENVI-klima og miljø) og Stella Kyriakides (EFSA-mattrygghet). For Nederland gjelder det også at det bare er én nederlender fra AGRI-komitéen i ett av de tre forhandlingsteamene: Bert-Jan Ruissen (SGP).
I tillegg blir denne CAP-trilogen ikke bare ført av AGRI-medlemmer, men også en ordfører fra ENVI-miljøkomiteen deltar som assosiert medlem i hovedforhandlingsdelegasjonen. Dette innebærer at utformingen av ny landbrukspolitikk ikke lenger er en enslig affære for landbrukskomiteen og de godt oljede europeiske landbrukslobbyene, men at Green Deal-vaktbikkjen ENVI fortsatt kan skape trøbbel. I ENVI-miljøkomiteen sitter seks nederlendere, inkludert to nestledere Bas Eickhout (GroenLinks) og Anja Hazenkamp (Partij voor de Dieren).