Innenfor Den europeiske union må samtalene om det flerårige budsjettet fortsette, fordi det fortsatt er stor uenighet om størrelsen på utgiftene. Ikke bare er statslederne uenige, men også Europakommisjonen og Europaparlamentet har ulike ønsker og stiller forskjellige krav.
På EU-toppmøtet forrige uke i Brussel viste det seg at ytterligere tre land motsetter seg dagens forslag om et større budsjett i Brussel. Sverige, Østerrike og Danmark sluttet seg til de tidligere protestene fra Nederland og Tyskland.
Hvis det var opp til Europakommisjonen, vil det kommende flerårige budsjettet, til tross for britenes avgang, økes til 1300 milliarder euro – en økning på omtrent 300 milliarder. Det tilsvarer 1,11 prosent av den samlede europeiske inntekten. Europaparlamentet vurderer til og med 1,3 prosent.
De fem landene ønsker imidlertid at det ikke skal brukes mer enn 1 prosent på EU-budsjettet. EU kan ikke overse denne «koalisjonen av fem nettobetalere», sa den østerrikske ministeren Eduard Müller. “Når britene forlater EU, finansierer vi 40 prosent av det europeiske husholdningsbudsjettet. Denne situasjonen må tas i betraktning,” uttalte Müller.
EU-lederne har gitt det finske formannskapet i oppdrag å finne et nytt kompromiss til neste EU-toppmøte i desember, ifølge den nederlandske statsministeren Mark Rutte. Nederland insisterer på et utgiftsmaksimum på 1 prosent av økonomien i EU-landene. Det er omtrent det samme som det nåværende budsjettet på rundt 1000 milliarder euro over syv år.