Den europeiske kommissær Frans Timmermans presenterer tirsdag i Europaparlamentet i Strasbourg de første økonomiske rammene for EU Green Deal. Det nye europeiske kommisjon under ledelse av president Ursula Von der Leyen og visepresident Timmermans ønsker å gjøre EU bærekraftig, miljøvennlig og klimarobust innen tretti år.
For de kommende ti årene er det nødvendig med en «Bærekraftig Investeringsplan» på rundt 1000 milliarder euro. Pengene skal hovedsakelig komme fra omfordeling av allerede eksisterende poster i dagens europeiske budsjett, supplert med investeringer fra selskaper og medfinansiering fra EU-landene.
Den europeiske Green Deal innebærer i realiteten en fullstendig omlegging av dagens EU-arbeidsmetode hvor bedrifter og regjeringer kan få økonomisk støtte til sine planer, som kan variere fra land til land. Når EU fremover kun skal gi støtte til miljøvennlige prosjekter rettet mot reduksjon av CO2-utslipp, mot ikke-forurensende produkter, må mye endres.
Framtidsplanene til dagens EU-kommisjon inkluderer blant annet omfattende planting av trær og skog, bygging av energieffektive boliger og oppsetting av en million ladestasjoner for elbiler. Hvis det står til Timmermans, kan familier i hele Europa snart lease en elbil for et fast månedlig beløp. For dette må Den europeiske investeringsbanken (EIB) gi rimeligere lån til forhandlere i Øst-Europa, noe som muliggjør privat leasing av elbiler.
Den europeiske kommisjonen jobber også med en importavgift på forurensende varer som Europa importerer fra asiatiske eller søramerikanske land. Det skal fremover «tas med i beregningen» om produksjonen av slike varer har vært «klimanøytral». Denne planen, hvor «CO2-utslipp blir belastet ved grensen», skal presenteres neste år.
Investeringsplanen er en del av Green Deal som EU-lederne ble enige om i desember. Bare Polen har ennå ikke bundet seg til den avtalte målsettingen. Landet vil først ha sikkerhet om økonomisk kompensasjon for sine anstrengelser. Overgangsfondet kan kanskje få Polen til å skrive under.
Derfor argumenterer Von der Leyen og Timmermans for et eget fond på 100 milliarder euro til land der overgangen fra gammel, forurensende industri til utslippsfri produksjon vil kreve mye innsats og penger. Tanken er særlig å avvikle kullutvinning i Polen og Slovakia.
Finansieringen av dette overgangsfondet består til en liten del av nye EU-midler. Det må frigjøres 7,5 milliarder euro innenfor flerårig budsjettperioden 2021–2027. EU-ministerne er enige om disse 7,5 milliardene, men ennå ikke om hele flerårig budsjett. Nederland, Sverige, Danmark og Østerrike ønsker å holde budsjettet på nåværende nivå, 1,00 prosent av totaløkonomien; andre EU-land vil godta en liten økning. Men Europaparlamentet og Von der Leyen med flere sier at det må tilføres nye midler til nye oppgaver.
Dette overgangsfondet på 100 milliarder vil for det meste bestå av omfordeling av eksisterende subsidier og det såkalte EU-strukturfondet. Disse kanalene gir EU-land med «fattige regioner», høy arbeidsledighet, dårlig infrastruktur eller underutviklede sosiale systemer nå (allerede i mange år) store subsidier. EU-land kan bruke dette «strukturmiddelet» delvis til egne prosjekter. For Timmermans er det grunn til å frykte at EU-regjeringene kanskje ikke vil være begeistret for «sigarer fra eget skap».
I tillegg mener Timmermans at dagens EU-landbrukssubsidier også må brukes annerledes og bedre: Ikke lenger som EU-støtte til store agrokonsern og matprodusenter, men som inntektsstøtte til individuelle bønder som produserer bærekraftig og miljøvennlig. Også her forventes en del motstand.