EU-land vil ha proteinstrategi, men er fortsatt uenige om dyrket kjøtt

Ved å akselerere proteinovergangen kan Europas matsikkerhet styrkes uten avhengighet av import av proteinrike matvarer.

En viktig pilar i det tysk-danske initiativet er å øke dyrkingen av planteproteiner, som soyabønner, erter og linser, hvor Tyskland forventer at arealet vil vokse betydelig innen 2030. Spesielt i det alternative og bærekraftige matmarkedet har etterspørselen etter plantebaserte mat- og næringsprodukter økt de siste årene.

Initiativet fikk bred støtte fra flere EU-land under den månedlige EU-landbruksrådet i Brussel, inkludert Nederland, hvor minister Femke Wiersma (BBB) jobbet for å inkludere fisk som proteinkilde. Irland og Luxemburg presset på for økonomisk støtte for å gjøre dyrking av proteinrike avlinger mer lønnsomt. Polen argumenterte for utvidelse av soyaproduksjonen som en verdifull proteinkilde.

Selv om forslaget ble mottatt overveiende positivt, førte det også til kontrovers, særlig rundt rollen til laboratoriedyrket kjøtt og andre innovative proteinkilder. Ungarn og Italia uttrykte sammen med flere land, inkludert Frankrike og Spania, bekymring for effekten dyrket kjøtt kan ha på tradisjonelt landbruk og matkultur. De krevde at dyrket kjøtt må omfattes av de samme strenge EU-regler som gjelder for legemidler.

Forslaget fra Tyskland og Danmark understreker behovet for mer innenlands produksjon av høykvalitets, klimavennlige proteiner, både til mat og dyrefor. «Vi står overfor utfordringen med å redusere klimatrykket fra vår matproduksjon,» sa Özdemir. Planen inkluderer tiltak som mer forskning og innovasjon, diversifisering av proteinkilder og bedre samarbeid innen verdikjedene.