Energiministrene mener at EU-landene må bruke ti prosent mindre energi: fem prosent obligatorisk og ytterligere fem prosent frivillig. Dette skal tre i kraft allerede 1. desember, dersom deres trepunktsplan godkjennes på et ekstra EU-toppmøte med regjeringssjefene neste uke.
Energiministrene overlater den konkrete gjennomføringen til det enkelte EU-land; det blir ikke en bindende pakke for alle land. Det vil være et krav for hvert enkelt medlemsland, men det er opp til hvert land å bestemme hvordan dette skal implementeres.
Derfor har ministrene heller ikke sluttet seg til forespørselen fra den europeiske landbruksorganisasjonen Copa-Cogeca om å unnta bedrifter i matkjeden fra det obligatoriske energisparekravet. Også en forespørsel fra dyrevernorganisasjoner om å midlertidig stanse den "energislukende" bioindustrien ble avvist.
I tillegg til det obligatoriske energisparekravet (mellom desember og april) skal megavinsten fra ikke-fossilt drevne vind- og solparker skattlegges for å kunne gi rabatter til innbyggere og bedrifter, og kraftverk som drives på fossilt brensel (gass, kull, olje) må avgi en «solidaritetsbidrag» fra sine overskudd.
Fra Europakommisjonens side har det vært snakk om at disse overflødige gevinstene kan gi så mye som 140 milliarder euro i støtte til EU-landene, som de kan kanalisere til sine husholdninger og bedrifter.
Så langt er det ikke innført en makspris på import av russisk gass. Nederland støtter dette. Flere andre land, blant annet Ungarn, som er sterkt avhengige av gass fra Russland, gjør det ikke. Nederland mener at de andre EU-landene må støtte de østlige landene som fortsatt i stor grad er avhengige av russisk gass.