Forkjempere peker på bekjempelsen av spredning av barnepornografi, mens motstandere advarer mot en glidende skala mot Big Brother, masseovervåkning og krenkelse av grunnleggende rettigheter.
Kjernen i forslaget er at leverandører og plattformer (som Twitter, Facebook, Telegram) skal kontrollere meldinger og e-posttjenester fra brukerne sine før sending. Brudd på EUs adferdsregler skal meldes av leverandørene til Europol, som deretter kan videreformidle det til politi og rettsvesen.
Siden tjenester som WhatsApp og Signal bruker ende-til-ende-kryptering, flyttes etterforskningen teknisk sett til brukernes telefon eller datamaskin: den såkalte «client-side scanning» (csa). Dette prinsippet er nå kjernen i den opphetede europeiske debatten: EU bryter ikke selv kryptering eller hemmelighold, men lar leverandørene gjøre det, før sending.
Dagens EU-formann Danmark la i juli fram et kompromiss som fastslår at kryptering ikke må «forringes eller omgås» og at bare «sertifisert» (les: tillatt) deteksjonsteknologi kan brukes. Kritikere omtaler dette som semantikk: dersom skanning skjer før kryptering, er dette i realiteten en bakdør. Denne spenningen vil også påvirke den kommende avstemningen.
Flere EU-land støtter det danske forslaget, men det finnes fortsatt en blokk av motstandere og tvilere. Nederland har i forrige uke uttrykt eksplisitt motstand mot «deteksjonsordre» og advarer mot forebyggende overvåkning av uskyldige borgere. Også land som Polen, Østerrike og Belgia omtales som kritiske eller avvisende i det fortsatt pågående diplomatiske tau-trekket.
Tyskland regnes som avgjørende: om Berlin samtykker, vil en blokkerende minoritet trolig falle bort, og planen kan settes ut i livet — ikke bare på grunn av Tysklands politiske tyngde, men også på grunn av andelen av befolkningen i EU. Men Tyskland har ikke stemt ja enda.
Det rapporteres at elektroniske bevis allerede brukes i omtrent halvparten av alle domfellelser i EU innen alvorlig kriminalitet. Over 500 kryptografer og sikkerhetseksperter advarer om at storskala client-side scanning er teknisk usikker og fører til urealistiske forventninger.
Krypteringstjenester har uttrykt lignende bekymringer; noen tilbydere sier de heller vil trekke seg ut av EU-markedene enn å godta strengere sikkerhetskrav. Dette er en av grunnene Tyskland hittil har vist til.
Samtidig knytter forslaget seg også til en bredere maktkamp mellom Brussel og Big Tech. Amerikanske teknologiselskaper har lenge kritisert den strenge europeiske linjen (DMA/DSA) som begrenser markedsmakt og bruk av data, og advarer om skader på innovasjon og tjenestetilbud. De europeiske tilsynsmyndighetene står imidlertid fast på sin kurs og påpeker nødvendigheten av effektiv håndheving.