Ambassadørene fra de 27 EU-landene har ikke fattet noe vedtak om den nye lovgivningen om plantevernmidler. Avstemningen ble tatt av dagsordenen fordi man ventet utilstrekkelig støtte for kompromisset. Dermed er det foreløpig uklart når EU-landene igjen kan innta en felles holdning.
Forsinkelse
EU-kommisjonen ønsker å fremskynde innovasjon og samtidig redusere administrative regler. Manglende enighet om hele pakken forsinker også godkjenningen av nye midler. Denne tilnærmingen passer inn i en bredere europeisk landbruksstrategi der innovasjon, forskning og mer bærekraftig matproduksjon mot 2040 får en viktig plass.
Brüssel ønsker å fremskynde endringer i landbruket og gjøre nye løsninger tilgjengelige tidligere. Ifølge planene skal ny teknologi og innovative løsninger komme raskere fra forskning og ut i daglig landbrukspraksis. Med dette ønsker EU også å styrke konkurranseevnen til europeisk landbruk og næringsmiddelindustri.
Promotion
Nødrop
Overfor ønsket om akselerasjon står bekymringer om konsekvensene av mer fleksible regler. Hundrevis av europeiske forskere advarer i et åpent brev mot mulige risikoer for biologisk mangfold, helse og uavhengigheten til vitenskapelig forskning. De ønsker at beslutninger fortsatt skal baseres på uavhengig vitenskapelige bevis.
Miljøorganisasjoner motsetter seg også foreslått lettelse. De oppfordrer borgere og politikere til å opprettholde eksisterende beskyttelse av mennesker, natur og vann. Diskusjonen dreier seg dermed i økende grad om hvordan raskere innovasjon kan kombineres med tilstrekkelig beskyttelse av helse og miljø.
Etterpå
Nederland har under forhandlingene stilt krav om et varslingssystem for tilfeller der det i ettertid viser seg at et godkjent stoff er mer skadelig enn først antatt.
Også Europaparlamentet arbeider samtidig med sin egen posisjon. Der skaper forslag også diskusjon. Selv om EU-landene til slutt blir enige, er derfor ikke lovgivningen endelig. Deretter må Rådet, Europaparlamentet og Europakommisjonen forhandle videre om de endelige reglene.