"Dette er en første konkret politisk respons for å imøtekomme bøndenes bekymringer om deres inntekt," sier Kommisjonen. President Ursula von der Leyen ønsker å gi bøndene fleksibilitet i en tid hvor de står overfor flere utfordringer.
Bøndene reagerer skeptisk på kunngjøringen. De omtaler det som et goodwill-signal, men sier at det vil kreves mye mer enn dette. Å utsette det ett år er bare å utsette problemet, sier en belgisk bondeleder.
Regelen om å holde jordbruksareal brakk har vært en del av EUs landbrukspolitikk i flere år, men har til nå ikke blitt iverksatt. Tiltaket er laget for å la jorden hvile og dermed forbedre biologisk mangfold. Krigen i Ukraina tvang EU-kommisjonen for to år siden til å utsette dette, av frykt for at matforsyningen kunne komme i fare.
Bønder som ønsker å motta europeiske subsidier, må også bruke en del av jordbrukslandet til å dyrke nitrogenfikserende vekster – som for eksempel linser – såkalte fangvekster. Også dette EU-tiltaket oppfattes av mange europeiske bønder som en innskrenkning av deres daglige praksis. De ser det som et symbol på stadig strengere regler pålagt fra EU.
Torsdag er det planlagt et europeisk toppmøte i Brussel. Bøndenes protester og EUs landbrukspolitikk står høyt på agendaen. De europeiske statslederne må fortsatt gi sin godkjenning før utsettelsen blir endelig. Belgia og Frankrike er allerede sterke støttespillere.
På dette europeiske rådsmøtet er også forhandlingene med den ungarske statsministeren Viktor Orbán sentrale. Han la i desember ned veto mot 50 milliarder euro i støtte til Ukraina. Også militær støtte til Kyiv står på agendaen. Fem europeiske ledere, inkludert presidentene i Tyskland og Frankrike samt den nederlandske statsministeren Mark Rutte, har i et åpent brev felles oppfordret til å fortsette støtten til Ukraina.
"Tidlig i 2023 forpliktet EU seg til å levere 1 million granater til Ukraina innen slutten av mars 2024. Den harde virkeligheten er at vi ikke har nådd dette målet," står det videre i det åpne brevet i «Financial Times».