Dermed avviker miljøministrene kraftig fra forslaget fra Europakommisjonen, og fra Europaparlamentet som faktisk ønsker strengere regler.
Ministrene vil at kravet om å bygge renseanlegg ikke skal gjelde for små landsbyer og regioner med færre enn 1250 innbyggere. Miljøkommissær Virginius Siskevičius ønsker derimot at flere områder skal pålegges rensing.
Tvert imot mener ministrene at man ikke bare skal se på natur- og miljøhensynet ved renere vann, men også på folkehelsen. Derfor inkluderes nå også kravet om at EU-landene må kontrollere avløpsvann for tilstedeværelse av sykdomsfremkallende mikrober, smittsomme bakterier og farlige kjemiske stoffer. Dette innebærer at også andre kommissærer må involveres.
I tillegg ønsker ministrene at de nyligst inntrådte EU-landene skal kunne få utsatt fristen med åtte til tolv år fordi de de siste årene allerede har måttet gjøre betydelige investeringer for å implementere EU-direktivet.
Innen tjue år må medlemslandene sørge for at såkalt tertiær rensing (fjerning av nitrogen og fosfor) blir brukt på store anlegg for over 150 000 innbyggere. Det åpnes for et unntak når renset avløpsvann gjenbrukes til jordbruksvanning, forutsatt at det ikke utgjør risiko for miljø eller helse.
“Vann er en verdifull ressurs som blir stadig knappere. Kommunalt avløpsvann kan med tilgjengelig teknologi behandles med suksess,” sier miljøkommissær Sinkevičius. Ifølge ham åpner dette mange muligheter for bønder som trygt kan bruke gjenvunnet vann til vanning.
EU opplyser at mer enn 40 000 millioner kubikkmeter avløpsvann renses årlig, men at bare 2,4 % av dette får en slik etterbehandling at det kan brukes i landbruket. Dette er en av grunnene til at Brussel ønsker å skjerpe kriteriene.