Unionens toppmøte setter den nederlandske statsministeren Mark Rutte under press for å godta EUs flerårige budsjett, og særlig koronafondet for gjenoppbygging. Nederland og tre andre ‘gniene’ land ønsker at en del av EU-støtten skal tilbakebetales.
Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Europakommisjonens leder Ursula von der Leyen uttalte på en felles pressekonferanse at det haster med å håndtere krisen. EU-landene må se lenger enn egne interesser, sa Von der Leyen uten å nevne konkrete land.
Ved starten av det (rullerende) tyske formannskapet i EU sa kansler Merkel at Unionen står overfor den største krisen siden etableringen. Hun understreket at koronaviruspandemien og den forventede økonomiske krisen viser nettopp at land må samarbeide og ikke isolere seg.
EU-regjeringssjefene møtes 17. og 18. juli i Brussel, og håper da – etter to tidligere mislykkede forsøk – å komme til enighet. Fordi Nederland av EU-toppen blir sett på som pådriver og leder for ‘de gjerrige fire’, får den nederlandske statsministeren EU-president Charles Michel på besøk i Haag mandag kveld. Leder av Det europeiske råd kommer til Ruttens offisielle residens, Catshuis, hvor Michel utvilsomt vil prøve å overtale Rutte.
Den franske presidenten Emmanuel Macron besøkte Rutte forrige uke for å diskutere fondet. Liberalistene Rutte, Macron og Michel, sosialdemokraten Sanchez og kristendemokraten Merkel dannet etter europavalget det femmannsteamet som sammen utformet den nye Europakommisjonen ledet av Ursula von der Leyen. "Sammen ut, sammen hjem" blir sagt til Rutte.
Etter samtalen med Michel må Rutte torsdag kveld møte til arbeidsmiddag hos forbundskansler Angela Merkel i Berlin. Hun forsøker å få til enighet på toppmøtet 17. og 18. juli. Landene må også bli enige om EUs flerårige budsjett. Merkel erkjente tidligere i år at Tyskland de kommende årene vil måtte bidra mer til EU-planene.
Statsminister Rutte har to viktige forutsetninger. For det første må den nederlandske rabatten på landets EU-innbetaling opprettholdes i EUs budsjett. Nye planer må også finansieres ved å kutte i gamle planer, selv om Nederland for klima- og Green Deal-politikk erkjenner at det trengs mer penger. For det andre må sør-europeiske EU-land gjennomføre de avtalte reformene hvis de skal motta støtte fra koronafondet. Dette gjelder for eksempel pensjoner, skatteinnkreving og arbeidsmarkedet.
Rutte gjentok fredag at han mener det ikke haster med gjenoppbyggingsfondet: ikke ett eneste land har sendt inn søknader. Det foreligger heller ingen reelle beregninger eller tall på "omfanget av skadene". Det vil tidligst kunne bli klart om noen måneder eller neste år. Statsministeren ser ikke noe «absolutt nødvendig» behov for å bli enige om koronafondet under EU-toppmøtet om to uker. Han vil likevel at det skal lykkes, fordi det kan spare mye trøbbel og kanskje dempe den dårlige stemningen.
Nederland står ikke alene i sin motstand. Landet samarbeider med Østerrike, Danmark og Sverige i motstanden mot Kommisjonens koronafondsplan. Motstanden oppleves særlig sterkt i sør-europeiske land, men også i Frankrike, Tyskland og Polen.