Under møtet understreket flere ministre at landbruk er essensielt for matsikkerhet og utvikling av distriktene. Ifølge dem ville det være feil dersom finansministre eller regjeringssjefer skulle bestemme omfordeling eller kutt i landbruksbudsjettet. Praksis er imidlertid at budsjettkommissær Piotr Serafin og kommisjonspresident Ursula von der Leyen i stor grad tar disse beslutningene.
Landbrukskommissær Christoph Hansen gikk etter møtet ikke inn på detaljer i diskusjonene, men påpekte at det i den nye europeiske landbrukspolitikken (fra 2027) må tas hensyn til en mulig ny handelsavtale eller EUs medlemskap for Ukraina.
Dekningen skjer i forkant av forslaget som Europakommisjonen legger fram 16. juli for det nye flerårige budsjettet. Det hersker uro fordi det sirkulerer rykter om at midler fra landbruksfondet kan bli omfordelt til andre prioriteringer, som forsvar eller digitalisering. Det skal i den forbindelse samles ulike nåværende fond og budsjetter, og hvert land vil få én pengestrøm som de selv kan beslutte over.
I så fall risikerer den andre søylen i EUs felles landbrukspolitikk (for utvikling av distriktene) å bli inkludert i denne ene subsidiestrømmen per land. Det utgjør omtrent en fjerdedel av dagens pengeflyt til EU-landbruket.
Nylig har tidligere kommissær Draghi i en rapport om Europas økonomi tatt til orde for mer støtte til næringslivet, og kommisjonspresident Ursula von der Leyen har tatt til orde for mye tettere europeisk forsvarssamarbeid.
På denne bakgrunnen har bondeorganisasjonen Copa-Cogeca startet en omfattende underskriftskampanje. Organisasjonen advarer mot «farlige» forslag fra Kommisjonen som kan undergrave strukturen og størrelsen på agri-subsidiene.
I Luxembourg oppnådde ministrene dessuten enighet om nye regler for skogforvaltning. Forslaget var tidligere ment å styrke bærekraftig skogbruk og naturvern, men ble på forespørsel fra flere land betydelig svekket
I følge Europakommisjonen er sluttresultatet nå så utvannet at de vurderer å oppheve hele forordningen. De opprinnelige miljømålene og kontrollmekanismene er i stor grad fjernet, noe som kan føre til alvorlig økologisk skade.
Landbruksministrene forsvarte sine justeringer som «nødvendig forenkling». De mener at skogbrukspraksis må forbli gjennomførbar og økonomisk mulig for grunneiere. Spesielt administrative byrder ble opplevd som problematiske.