Det finansielle toppmøtet mellom Europas statsledere om langtidsbudsjettet ble avbrutt uten resultat. Ifølge EU-president Charles Michel var det ikke mulig å oppnå en avtale. På grunn av britenes utgang fra EU har det oppstått et underskudd på 60 til 75 milliarder euro på inntektssiden i EUs budsjett.
Michel mislyktes i å bygge bro mellom de vidt forskjellige standpunktene til de 27 medlemslandene. Fastlåstheten oppsto fordi Nederland, Danmark, Sverige og Østerrike ikke vil øke sine årlige bidrag. Mange andre EU-land ønsker derimot et høyere budsjett. Det er også stor motstand mot eventuelle kutt i jordbrukssubsidier og midler til regional utvikling.
Uenighetene mellom EU-regjeringene handler ikke bare om hvordan man skal kompensere for bortfallet av britenes bidrag, men også om den nye Europakommisjonens fremtidsvisjon innen klima, Green Deal, ny teknologi, bedre grensekontroll og annen ny politikk. Til dette må nye inntektskilder finnes, eller det må kuttes kraftig i dagens utgifter.
I tillegg mener Europakommisjonen og Europaparlamentet at det bør skaffes «andre inntekter». Med dette tilslørende uttrykket mener mange at EU burde kunne innføre egne «skatter», noe de fleste EU-land hittil har motsatt seg i prinsippet. Med slike skatter kunne EU selv kreve inn skatter direkte fra innbyggerne i medlemslandene. Så langt går alle EU-inntektene via hvert enkelt medlemslands nasjonale budsjetter.
Det diskuteres allerede i EU-sammenheng å innføre en type internett-skatt hvor globale teknologiselskaper skal betale skatt på overskudd de oppnår i medlemslandene. Det vurderes også en «bærekraftsskatt» på miljøskadelige importprodukter og på plastflasker som kastes etter bruk.
Den nederlandske regjeringen ønsker ikke at Nederland skal bidra mer enn det gjør i dag. Nederland betaler allerede mer enn det mottar, og er i så måte nest etter de største netto-betalere. I 2018 bidro Nederland med 2,5 milliarder euro mer til EUs budsjett enn det landet direkte fikk tilbake. «Fordelen Nederland har av det indre markedet er ikke hensyntatt her,» presiserte en talsperson for Europakommisjonen.
Nederlands statsminister Mark Rutte kalte fastlåstheten i forhandlingene «ikke en katastrofe. Forrige gang kom vi heller ikke i mål i løpet av noen måneder,» sa Rutte. Enkelte punkter i et kompromissdokument fra EU-president Michel som til slutt ble lagt på forhandlingsbordet fredag kveld, overrasket ham positivt. Dokumentet inneholdt en del interessante saker for Nederland, også om rabatter, men dette ble vedtatt forkastet av 17 medlemsland. Dokumentet antydet også at Nederland kunne få ekstra inntekter fra toll i noen år.
Michel vurderte møtet med statslederne som nyttig og nødvendig. Ifølge ham vil det de kommende dager og uker foregå mye uformell dialog. Når statslederne møtes igjen, er ikke kjent. Michel mente tiden ikke var moden for å sette en dato for et nytt toppmøte.