De europeiske landbruksministrene kom etter nattlige forhandlinger i Luxembourg til enighet om sine kriterier for den nye felles jordbrukspolitikken (GLB) for de kommende syv årene. Ministrene ønsker at 20 prosent av dagens inntektsstøtte til bønder fremover skal knyttes til klima- og miljøtiltak i landbrukssektoren.
Tekstene for ministeravtalen er ennå ikke ferdigutarbeidet, så det er ikke kjent om «landbruks»-EU-land som Polen eller Ungarn har satt fram innsigelser. Det er heller ikke klart hvilke klima- og miljøtiltak som kan komme i betraktning for subsidie. Det er kjent at flere EU-land og Europakommisjonen ønsket en mer omfattende fornyelse av GLB- landbrukspolitikken.
Det europeiske parlamentet er heller ikke enige om dette ennå. Det møtes og stemmer denne uken over nærmere to tusen egne endringsforslag. Det har allerede blitt tydelig at AGRI-landbrukskomiteen ikke ønsker å pålegge bøndene nye oppgaver dersom EU ikke bevilger ekstra midler. Dette er også standpunktet til den nederlandske landbruksorganisasjonen LTO.
Men klima- og miljøkomiteen ENVI i europarlamentet ønsker strengere tiltak, som et forbud mot kjemiske plantevernmidler. De mener også at minst en fjerdedel av landbruket må være økologisk. En stor del av dagens (hektar-) subsidier kunne brukes til finansiering. De mener at det er altfor få komponenter av Green Deal i den nye landbrukspolitikken.
Den nederlandske ministeren Carola Schouten er fornøyd med resultatet fra LNV-ministermøtet: ”Jeg er glad for at vi som europeiske landbruksministre har kommet til en avtale som er god for bonden, og god for natur, miljø og klima. Det nye GLB må fremtidsrettet belønne bønder sterkere og sørge for høye ambisjoner når det gjelder grønnere praksis, innovasjon og en rettferdig inntekt.”
For den nye GLB arbeider ministerrådet for å reservere 20 prosent av budsjettet for inntektsstøtte til å belønne bønder som gjennom sin innsats bidrar til klima-, miljø- og naturmål. Hva dette nøyaktig innebærer, er ennå ikke avklart.
I en forhandling der Nederland hadde høye ambisjoner og mange land hadde andre interesser, er Nederland tilfreds med dette utfallet, ifølge Schouten.
Når det mot slutten av uken er klart hva GLB-kriteriene fra Europaparlamentet blir, vil ministerrådet og Europaparlamentet forhandle sammen om å danne en felles posisjon. Først da vil det bli klart hva de nøyaktige konsekvensene av det nye GLB blir. Det skjer tidligst i 2023.