Landbruksministrene i de fleste EU-landene har store innvendinger mot EUs nye kunstgjødselforordning som ble lagt fram forrige måned av Europakommisjonen. At Brussel vil fastsette hvor mange prosent mindre kunstgjødsel som skal brukes, faller ikke i smak hos de fleste landbruksministrene. De støtter planen høyst «i grove trekk», men har innvendinger og bekymringer på en rekke punkter.
Kun et lite knippe land, inkludert Nederland, er på forhånd enige i at europeisk matproduksjon innen jordbruk og husdyrhold må bli mer bærekraftig og økologisk.
Helseskommissær Stella Kyriakides gjorde det klart under det månedlige EU-landbruksrådet at Kommisjonen står fast ved Green Deal og «fra bonde til bord»-strategien, og at «det ikke er et alternativ å ikke gjøre noe». Hun uttalte imidlertid at en individuell og fleksibel tilnærming for hvert land vil være mulig, og at Brussel vil publisere beregningsmetoden for «prosentandel per land» som brukes.
Kommissær Kyriakides understreket også at det ikke kommer noe forbud, og at kjemiske midler fortsatt kan tillates «som aller siste utvei» dersom det virkelig ikke finnes andre muligheter.
Mange ministre sier at deres land allerede har redusert kunstgjødselforbruket betydelig de siste årene, og at dette på en eller annen måte bør belønnes. Det at hvert land må redusere med minst 35 %, faller ikke i smak hos disse landene. Det er også protester mot at kunstgjødsel ikke lenger skal tillates i «sårbare områder» som skoger og Natura 2000-områder.
For enkelte land (som Sverige eller Finland med mye skog, eller Slovenia og Hellas med mye naturområder) vil dette innebære en betydelig reduksjon i landbruks-tilknyttet bruk. Disse landene går inn for en annen skala for klassifisering av skadelige og forbudte midler versus midler som er «litt skadelige».
Kyriakides minnet de misfornøyde ministrene om at den nye kunstgjødselforskriften ikke trer i kraft i morgen eller over natten, men etter en overgangsperiode. Hun avviste også påstanden om at det foreløpig ikke finnes noen brukbare erstatninger for de fleste kjemiske plantevernmidlene.
Hun pekte på at Europakommisjonen de siste årene har godkjent mer enn tjue nye plantevernmidler. I tillegg kan EU-landene gi bønder støtte via økoskjemaene i den nye landbrukspolitikken hvis de går over fra kjemiske midler til naturvennlige plantevernmidler.