Siden tiltak mot matsvinn hittil knapt har hatt effekt, ønsker Brussel å gjøre dagens ikke-bindende avtaler om til en juridisk bindende målsetning.
EU-kommisjonen sier at det meste (70 %) av svinnet oppstår i prosessering, detaljhandel, serveringssteder og husholdninger, og at det derfor ikke er nødvendig med en målsetning for primærsektoren. Brussel vil redusere svinnet i prosess- og emballasjeindustrien med 10 prosent, og i detaljhandel, serveringssteder og husholdninger med 30 prosent.
Dette er ifølge landbruksminister Piet Adema betydelig mindre enn de 50 prosent (for detaljhandel og forbruker) som Nederland og andre EU-land allerede opererer med. Derfor ønsker Nederland å holde fast ved den 50 prosent reduksjonen, og i tillegg inkludere primærsektoren.
Nederland vil fremme dette forslaget neste uke på EU-miljøministermøtet, der det nye rammen for avfallsdirektivet skal fastsettes. De landbruksrelaterte aspektene ved forslaget vil bli diskutert i LNV-Landbruksrådet.
Minister Adema mener også at jordbruk, hagebruk og husdyrhold bør føre egne registre over produksjons- og høsttap. «Dette for å beskytte sektoren mot at svinn skyves over på aktører senere i kjeden.»
«Det vil også bli tatt til orde for en rapporteringsplikt for individuelle organisasjoner og ikke bare for medlemsland, i tråd med den suksessrike nederlandske frivillige overvåkningen,» sier Adema.
Matsvinn har ifølge Eurostat-forskere også sterke økonomiske, sosiale og økologiske konsekvenser. Årlig kastes omtrent 89 millioner tonn matsvinn (131 kilo per innbygger) i EU-landene, noe som tilsvarer et tap på rundt 132 milliarder euro.
I Nederland kastes gjennomsnittlig 34,3 kilo spiselig mat per person, hvorav nesten fem kilo fortsatt er ubrutt i skall eller emballasje. Totalt kaster husholdninger omtrent 10 prosent av sine ukentlige innkjøp, med en gjennomsnittsverdi på 120 euro per person per år. I Nederland står husholdninger for omtrent 30 prosent av det totale matsvinnet i hele kjeden (inkludert produsenter, serveringssteder og supermarked).