Pesticidforslaget har blitt forsinket fordi flere EU-land ikke ønsker noen begrensning på bruken av kjemikalier i landbruket, eller i det minste ønsker å utsette forslaget til etter valget til Europaparlamentet i juni 2024. Forslaget ble for et halvt år siden 'returnert' av det daværende tsjekkiske formannskapet til kommissærene Timmermans, Sinkevicius og Kyriakides, med anmodning om en ytterligere 'konsekvensutredning'.
En tilleggsrapport på 218 sider viser at konsekvensene for de fleste landbruksprodukter er betydelig mindre enn antatt, at det ikke blir noe totalforbud (kun for offentlige parker og rekreasjonsområder), og at begrensningen i land- og hagebruk kun gjelder for de virkelig 'farlige' (helsetrussel) midlene.
I tillegg har Brussel tidligere tydeliggjort at land som allerede har redusert bruken av pesticider betydelig, skal belønnes med lavere krav.
Den tilleggsrapporten har nylig lekket og vil muligens bli presentert av Europakommisjonen 5. juli. Men Brussel knytter dette også til sitt forslag om en naturrestaureringslov, som miljøkomiteen i Europaparlamentet skal holde sluttdiskusjon om tirsdag.
I tillegg har dagens EU-formannskap Sverige lagt frem to tekniske kompromisser i pesticidforslaget. Disse gir medlemsland mulighet til å utarbeide retningslinjer for individuelle avlinger eller for avlingsgrupper. EU-landene kan også velge å oppfylle kravene ved å innføre bindende regler.
Medlemsland må lage retningslinjer eller regler for avlinger som sammen utgjør 75 % (tidligere 90 %) av jordbruksarealet. Et flertall av EU-landene støtter disse valgmulighetene, inkludert Nederland, ifølge Adema i hans kommenterte brev til parlamentet.
Videre diskuterer landbruksministrene under sitt to dagers møte også en anmodning fra sju EU-land om å videreføre to midlertidige lempelser i EUs felles landbrukspolitikk (GLB) også neste år. Dette skal fortsatt være nødvendig for å sikre verdens matforsyning som er truet på grunn av Russlands krig mot Ukraina. Europakommisjonen sier at matforsyningen er under press, men så langt har situasjonen vært relativt god.
Det gjelder to lempelser knyttet til obligatorisk vekstskifte og å la brakkmark ligge urørt for å stimulere biologisk mangfold. Disse to unntakene ble innført i GLB 2023-2027 i fjor under press fra Europaparlamentet ('midlertidig, for ett år') da det ble klart at ukrainsk korn eksport ville bli rammet av Russlands blokkade av havnene ved Svartehavet.
I innspillet fra Estland, Latvia, Litauen, Finland, Polen, Tsjekkia og Ungarn peker man nå også på vedvarende tørke og dermed sviktende avlinger, og hevder at en utvidelse av produksjonsmulighetene derfor også vil være ønskelig.