Europakommisjonen har foreslått å tillate mat som stammer fra landbruksprodukter bearbeidet med nye genetiske teknikker (NGT-er) som Crispr-Cas, i større grad. Disse vil da ikke lenger måtte gjennomgå strenge forhåndskontroller eller kreve egen merking.
På det månedlige LNV-landbruksrådet i Brussel ble det for første gang diskutert hvilke prosedyrer som er nødvendige for å innføre disse nye GMO-reglene. Det viste seg at EU-landene fortsatt ikke er enige. For Nederland tilbyr genetisk redigering muligheter for overgangen til et mer bærekraftig landbruks- og matsystem.
Ifølge minister Adema har egen forskning vist at dette kan være trygt for mennesker, dyr og miljø. Nye teknikker kan øke motstandskraften til avlingene, og er nødvendige for landbrukets fremtid. Ellers risikerer Europa å bli hengende etter, sa han mandag i Brussel.
Promotion
Adema skrev at flere medlemsland ønsker å tillate den lette NGT-kategorien 1 uten begrensninger, også i den økologiske sektoren. Det avtroppende nederlandske kabinettets standpunkt er at de respekterer den økologiske sektorens ønske om å forbli fri for dette. Også andre LNV-ministre er imot eller nølende.
I mellomtiden har jordbruks- og miljøkomiteene i Europaparlamentet avtalt møteplan for å behandle forslaget så raskt som mulig. De håper å bli ferdige før EU-valget i juni 2024. Men miljøkommissær Sinkevicius har allerede advart om at det fortsatt gjenstår mye juridisk kartleggingsarbeid før et faktisk lovforslag kan legges fram. Spesielt det å oppgi det såkalte «føre-var-prinsippet» kan skape utfordringer.
I Europaparlamentet foreligger også et første utkast til rapport fra den svenske kristendemokraten Jessica Polfjärd (EVP/CDA). Hun taler for at de nye teknikkene innføres så raskt og omfattende som mulig, med enda færre begrensninger enn det Kommisjonen har foreslått.
Venstreopposisjonen i Europaparlamentet mener at den økologiske sektoren må forbli fri for genteknologi, og at dette skal oppgis på etikettene. Den nederlandske EU-parlamentarikeren Anja Hazekamp (PvdD) krever derfor en buffersone på minst 5 kilometer mellom genteknologisk dyrking og økologisk dyrking for å forhindre kryssbestøvning. Skulle det likevel forekomme krysskontaminering, må det uansett sikres at forurenseren betaler gjennom gode ansvarsordninger.