Brussel mener at matsvinn i disse sektorene først og fremst må reduseres med 10 prosent, og i detaljhandel, restaurantbransjen og husholdninger med 30 prosent.
Den nye forpliktelsen er ifølge avtroppende landbruksminister Piet Adema betydelig lavere enn de 50 prosentene (for detaljhandel og forbruker) som Nederland og andre EU-land allerede har som målsetning. Derfor vil EU-landene i tillegg til EU-kravet kunne opprettholde sine nåværende ordninger.
Nederland mener dessuten at målet også bør gjelde for primærnæringen, slik som jordbruk, hagebruk og husdyrhold. Det vil ikke Europakommisjonen foreløpig. Men som svar på Ademas argumenter har matkommissær Stella Kyriakides og den spanske formannen Luis Planas opplyst at det om noen år også kan bli aktuelt med mål for jordbruk og hagebruk.
Matsvinn i landbruket, som avlingstap, er ifølge Kommisjonen som regel uunngåelig. I tillegg finnes det foreløpig ingen vitenskapelig fastsatte tall på dette. Europakommisjonen sier imidlertid at man vet at det meste (70 %) av svinnet oppstår i prosessering, detaljhandel, restaurantbransjen og husholdninger, og at derfor et mål for jordbruket er av underordnet betydning.
Nederland mener også at landbruket må føre egen oversikt over sitt tap av matproduksjon. «Dette for å beskytte sektoren mot ansvarsfraskrivelse for svinn lenger nede i kjeden, i tråd med den vellykkede nederlandske frivillige overvåkningen», sier Adema.
Eurostat opplyser at det hvert år kastes omtrent 89 millioner tonn mat (131 kilo per innbygger) i EU-landene. I Nederland kastes det i gjennomsnitt 34,3 kilo spiselig mat per person, hvorav nesten fem kilo til og med kastes urørt i skall eller emballasje. Totalt kaster husholdningene nesten 10 prosent av sine ukentlige innkjøp, med en gjennomsnittlig verdi på 120 euro per person per år.