Det vil bli «svært vanskelig» å oppnå en enighet om EUs langtidsbudsjett og koronafondet innen juli, gitt uenighetene om størrelsen og fordelingen av midlene, erkjenner EU-tjenestemenn og diplomater i Brussel.
«Det ville vært veldig bra å ha en politisk avtale i juli,» innrømmet visepresidenten i Kommisjonen, Valdis Dombrovskis, etter møtet med finans- og økonomiministrene sist tirsdag. Men fra den nederlandske statsministeren Mark Rutte, en av de fire motstanderne av høyere nasjonale bidrag til EU-budsjettene, er det allerede kjent at han «ikke har hastverk».
EU-president Charles Michel har nå tatt kontakt med EU-lederne for å spørre om deres mening om Kommisjonens kompromissforslag. Etter denne første runden sa en EU-tjenestemann til EURACTIV at det vil være «svært vanskelig» å oppnå nødvendig enstemmighet blant de 27 lederne før sommerferien.
Nesten alle er enige om at det haster, siden EU står overfor den dypeste resesjonen i sin historie. For å motvirke de økonomiske konsekvensene av pandemien har Europakommisjonen foreslått et uvanlig gjenopprettingsfond på 750 milliarder euro.
EU-lederne klarte heller ikke i februar å bli enige om budsjettet, fordi forskjellene mellom de nordlige, sørlige og østlige medlemslandene ikke lot seg utjevne. Det oppdaterte MFF og gjenopprettingsfondet blir særlig betvilt av Nederland og Østerrike, men også av østeuropeiske land som Ungarn.
Tyskland ønsker at det skal finnes en «svært rask» kompromissløsning om EU-gjenopprettingsfondet for å hjelpe land som er rammet av koronakrisen. Flere EU-land sliter alvorlig og trenger rask hjelp, har Tyskland meddelt i et møte med EUs finansministre.
Nederland stilte seg sammen med Sverige, Danmark og Østerrike på standpunktet at fondet ikke skal bestå av gaver, men av lån. Frankrike og Tyskland er ikke enig i dette. De ønsker å gi 500 milliarder euro i gaver til de rammede landene under visse betingelser. Deretter kom Europakommisjonen med en slags kompromissløsning hvor pengene nå delvis skal komme som gaver og delvis som lån.
I EUs ministermøte retter Nederland denne gangen innsigelsene mot størrelsen på fondet og EUs langtidsbudsjettramme. Ifølge finansminister Hoekstra vil forslagene føre til «vesentlig høyere avgifter» for Nederland, med en startøkning på 1,5 milliarder i 2021 til 2,3 milliarder i 2027.
Nederland erkjenner likevel at det er ønskelig å samarbeide med andre land. Hvis hvert land forsøker å løse krisen alene, vil det etter «det symmetriske sjokket fra COVID-19-utbruddet følge en asymmetrisk gjenoppretting». Regjeringen er også positiv til koblingen mellom støtte og gjennomføring av reformer og investeringer i digitalisering, forskning og grønn omstilling. Men Hoekstra har «alvorlige tvil» angående finansieringen og størrelsen på fondet.