EU-president Charles Michel forutser vanskelige forhandlinger fredag i videotoppmøtet om korona-gjenreisingsplanen og EUs flerårige budsjett (MFF) for 2021-2027. Michel forventer ennå ikke noe gjennombrudd, varsler et nytt EU-toppmøte i juli, og sier at det fortsatt er mye arbeid for regjeringslederne.
På bordet ligger Kommisjonens forslag til flerårig budsjett (MFF) på 1100 milliarder euro og et korona-gjenreisingsfond på 750 milliarder euro, hvorav 500 milliarder gis som tilskudd. Netto betalere Nederland, Danmark, Sverige og Østerrike har flere ganger gjort det klart at de ikke ønsker å bruke mer.
Disse fire landene ønsker først og fremst at de sør-europeiske landene som er rammet av koronakrisen, skal få i gang økonomien gjennom billige lån, ikke gjennom europeiske gaver eller tilskudd. Her stilles spørsmål ved om hver søknad må gjennom alle EU-betalingsprosedyrer, og at EU-byråkratiet og EU-politikere derfor kan knytte ulike betingelser til støtten.
EU-president Michel konstaterte tidligere at regjeringslederne er enige om mange punkter. Men når det gjelder størrelsen og innholdet i flerårig budsjett, innføring av nye europeiske skatter og om rabattene land som Nederland fortsatt får, forventer han fortsatt mye kamp.
Tidligere i år konkluderte Tysklands forbundskansler Angela Merkel med at Tyskland må bidra mer til EU, ikke bare for gjenreisingen etter koronaskadene, men også for å opprettholde og forbedre Europas økonomiske infrastruktur. Etter det har spesielt Østerrike og Nederland stått fram som sterke motstandere av ukontrollert finansiell støtte til søreuropeiske land og å pådra EU-samfunnet kollektiv gjeld.
Den nederlandske koalisjonsregjeringen sier nå at de søker et kompromiss om EU-gjenreisingsfondet. Det handler om mye mer enn bare om fondet skal gi lån eller gaver, sier statsminister Rutte nå. De fire protesterende EU-landene mener at sørstatene i bytte for støtte først og fremst må reformere arbeidsmarkedet og pensjonssystemene sine.
Hvis det ikke finnes en løsning på EU-toppmøtet, vil Den europeiske union bli svekket ut av krisen, advarte den liberale statsministeren Mark Rutte. Rutte sier at det er mer i spill. Hvis de økonomiske forskjellene i Europa øker fordi nordlige land kommer seg raskere ut av krisen enn de sørlige, utgjør det en risiko for stabiliteten i EU, sa Rutte. Derfor er det nødvendig at penger går til de rammede landene, og han støtter tidligere opprop om hjelp til disse landene.
Rutte er også enig med andre EU-ledere som sier at EU må styrkes, ikke svekkes. Dette henger sammen med at internasjonal politikk blir stadig mer ustabil. Rutte peker på det stadig mer kompliserte forholdet mellom USA og Kina og rollen til Russland. I dette komplekse spillet risikerer Europa å bli en brikke.
For å møte disse utfordringene må man ifølge Rutte finne en mellomvei. Selv om det særlig virker å handle om hvorvidt det skal gis lån eller gaver, er det ifølge Rutte ikke hovedpoenget. "Kjernen er om landene er villige til å gjennomføre reformer. Det er det avgjørende punktet." På den måten må de være bedre forberedt på nye kriser i framtiden.