Den nederlandske koalisjonsregjeringen står overfor økende kritikk fra egne rådgivere og ledende personer om Nederlandske innvendinger mot europeisk finansiering. Selv presidenten for Nederlandsche Bank, en tidligere statsminister og den innflytelsesrike lederen for arbeidsgiverorganisasjonene mener at Haag ikke bør være så gjerrig, men heller sjenerøs.
Nederland motsetter seg sammen med noen andre EU-land de nåværende forslagene fra Europakommisjonen som på et videomøte på fredag skal diskuteres. Spesielt utdelingen av gaver fra koronagjenopprettingsfondet vekker sterke reaksjoner. Sammen med Danmark, Sverige og Østerrike har Nederland tidligere lagt frem et eget forslag. Disse «sparsomme fire» ønsker blant annet at gjenopprettingsfondet bare skal gi lån og ikke gaver.
Det er nettopp disse finansinstitusjonene, arbeidsgiverne, rådgiverne, parlamentarisk opposisjon og bankene som alltid har rådet regjeringen til å være tilbakeholden og forsiktig med subsidier og betalinger til denne europeiske kolossen i Brussel, som nå oppfordrer statsminister Mark Rutte og minister Wobke Hoekstra til å overvinne sine egne tvil. Nederland risikerer med dagens motstand ikke bare å ødelegge sin egen troverdighet, men også å reversere det europeiske samarbeidet og integrasjonen i stedet for å fremme det.
Dette var ikke bare argumentet fra arbeidsgiverformann Hans de Boer og sentralbanksjef Klaas Knot, men også fra tidligere statsminister Jan-Peter Balkenende. Det er for nederlandske forhold høyst uvanlig at en tidligere statsminister eller tidligere minister uttaler seg om politikken til sine etterfølgere. Det undergraver stadig mer den nederlandske kritikken av de store planene fra Brussel.
Videre synes det nederlandske «nei»-svaret i økende grad å være et spørsmål om argumentasjon og retorikk, snarere enn faktiske og innholdsmessige innvendinger. Bak EU-skjermene er mange av de tidligere innvendingene fra «de sparsomme fire» blitt imøtekommet de siste ukene. Det dreier seg egentlig bare om at EU-landene fremover må øke sin årlige innbetaling. Til gjengjeld får de også flere EU-oppgaver.
Det foreslåtte koronagjenopprettingsfondet på 750 milliarder euro vil etter hvert betale seg selv tilbake, sier en av de høyeste og mest innflytelsesrike toppembetsmennene i Brussel. Ifølge den øverste budsjettansvarlige, nederlenderen Gert-Jan Koopman, vil økonomisk vekst de kommende årene til slutt dekke kostnadene. I første omgang vil det især være de sørlige EU-landene som får nytte av det, erkjente han. Men også Nederland ville på sikt tjene på det hvis Europa som helhet får det bedre. «Alle drar fordel av det,» sa Koopman, som også hevdet at planen bidrar til å holde Den europeiske union samlet.
President Klaas Knot i De Nederlandsche Bank (DNB) mener at kommisjonsplanen er et godt utgangspunkt for forhandlingene. Men hvordan den utfylles, er ifølge ham en politisk vurdering. Tidligere statsminister Jan Peter Balkenende ønsker gjerne at diskusjonen i mindre grad fokuserer på motsetninger mellom «oss» og «dem».
Også nederlandske europaparlamentarikere fra ulike partier er stort sett enige i det nye EU-budsjettet, og viser ingen forståelse for avvisningen fra Rutte og Hoekstra. CDA-gruppeleder Esther de Lange ønsker forslagene velkommen. Hun mener det har tatt for lang tid. Hun advarte likevel mot å ta opp felles gjeld.
D66 hilser «den europeiske redningsbøya» velkommen og oppfordrer nasjonale regjeringer til å ta en rask beslutning. Europaparlamentariker Sophie in ’t Veld: «Statsminister Rutte og minister Hoekstra må nå virkelig innse at europeisk interesse også er nederlandsk interesse. Å investere i Europa er å investere i oss selv.» Støtten må ifølge D66 være betinget av respekt for demokrati og rettsstat.
Ifølge Derk Jan Eppink (Forum for Demokrati) er koronahjelpefondet et «politisk statskupp» fra Europakommisjonen.
Paul Tang (PvdA) omtaler forslagene som «svært rimelige» og retter kritikk mot de fire «sparsomme landene» Nederland, Østerrike, Danmark og Sverige. «Å se på en verden i brann fra sitt styrka slott er ingen løsning på en global krise. Nå er det tid for å gå sammen og dele regningen rettferdig.»