EU-regjeringslederne hadde fredag en «konstruktiv» diskusjon under sin videotoppmøte om EUs flerårige budsjett (1180 milliarder) og koronagjenopprettingsfondet (750 milliarder), men man oppnådde ennå ikke enighet.
Stats- og regjeringssjefene sa etter den fire timer lange videokonferansen at de ved neste toppmøte, antagelig i juli, vil overvinne krisen og lovet å komme til en avtale, til tross for store forskjeller mellom medlemslandene.
Som forventet var det ingen konklusjoner eller resultater etter videokonferansen. Diskusjonen fungerte som en første anledning til å uttrykke prioriteringer og bekymringer rundt pakken, en eufemisme for de fortsatt eksisterende uenighetene. Her står «de nøysomme fire» (Nederland, Østerrike, Danmark og Sverige) i skarp kontrast til de andre EU-landene.
Den nederlandske statsministeren Mark Rutte sa etter møtet at koronafondets midler uansett må komme dit de virkelig trengs. Derfor ønsker han ikke å bruke dagens EU-fordelingsnøkkel, som er basert på hvordan landene sto før pandemien, til koronahjelpen. Denne nåværende fordelingen tildeler ikke bare store beløp til de hardt rammede Italia og Spania, men også (for eksempel) til Polen og andre land som ble rammet langt mindre.
«Det er viktig å hjelpe hverandre», understreket Rutte. Han mener det er avgjørende at «land som ikke hadde noe å falle tilbake på» ikke faller ytterligere bak, og at unionen ikke blir ubalansert. Men disse landene må også vise «solidaritet» ved å gjøre alt for å i fremtiden «ta ansvar for seg selv», mener han. Reform av pensjonssystemer og arbeidsmarked, samt skatteinnkreving, «alt dette er nødvendig», advarte statsministeren og gjentok sin appell.
Den nederlandske regjeringen undervurderer med sin harde holdning problemene som kommer, sa tidligere president for De Nederlandsche Bank (DNB), Nout Wellink. Han forventer at krisens konsekvenser blir «svært store» og mener regjeringen må spørre seg: «hvor solidarisk er man villig til å være?» «For dette er sannhetens øyeblikk som nærmer seg.»
Wellink uttalte at det som for Nederland er det store stridspunktet – donasjoner – ikke er et problem etter hans mening. Man ser tydeligvis ikke at gjeldsproblemene som kommer kan kreve store ofre fra oss hvis vi vil forbli en del av Europa og holde Europa samlet, sa han. Ifølge Wellink har Nederland «i denne sammenheng ikke lært noe av 2012», da den greske gjeldskrisen splittet Den europeiske union.
Christine Lagarde, president i Den europeiske sentralbanken (ESB), advarte om at det er risiko for finansmarkedene dersom det ikke kommer støttepakker for økonomisk gjenoppretting. Frankrike og Tyskland skulle presse på for at saken skal avsluttes neste måned.
Presidenten for Europaparlamentet, David Sassoli, sa til lederne at den nåværende pakken er ambisiøs, men egentlig «ikke går langt nok i forhold til hva som trengs.» Han advarte om at Europaparlamentet, som må godkjenne flerårig budsjett, ikke vil godta noe mindre enn det tiltenkte forslaget.
«Vi må se dette nåværende forslaget som et startpunkt», sa Sassoli, som må forbedres. Europaparlamentet ønsker et større budsjett, samtidig som noen land fortsatt ønsker kutt. Sassoli var enig med Rutte og støtter ikke bare lån som støtte til de hardest rammede medlemslandene. Det vil føre til «ulike effekter på medlemslandenes gjeldsbyrder og vil bare koste EU mer penger samlet.»