Den nye presidenten for EU-rådet, Charles Michel (43), frykter en ny type kald krig mellom USA og Kina, der Europa kan bli offer. Den tidligere belgiske statsministeren mener Europa ikke skal nøye seg med en birolle på verdensscenen, men må opptre som en bevisst og fullverdig aktør.
„Vi er et marked med 500 millioner forbrukere, vi har demokratiske verdier og interesser som må ivaretas. Vi trenger en klar visjon for hva vi ønsker med Afrika, Kina, USA, Storbritannia. EU må opptre sterkere i verden, ikke aggressivt, men assertivt. Om dette ønsker jeg å ha en seriøs debatt med statslederne neste år, om en europeisk utenriksstrategi,” sier Michel i et intervju med Volkskrant.
Michel overtar denne helgen som EU-president etter polske Donald Tusk. Han er dermed frontfiguren for de 28 regjeringslederne og statsoverhodene som vanligvis først og fremst ivaretar og forsvarer sine nasjonale interesser i EU. Fordi hvert av EU-landene har ulik syn på store internasjonale spørsmål, som for eksempel USAs ensidige handelspolitikk eller Kinas aggressive oppkjøpsstrategi, har EU ikke alltid en rask og passende reaksjon på internasjonale saker.
Den 43 år gamle liberaleren ønsker at Europa skal bli verdensleder innen grønn økonomi og at vi internasjonalt skal gjøre oss hørt for å beskytte våre interesser. "EU kan ikke sitte rolig under de vanskeligste diskusjonene i vår tid." EU må også med mer selvsikkerhet fremme sine normer og verdier på verdensscenen, sier belgeren. EU har mange grunner til å være trygg og assertiv.”
Michel sitt engasjement støttes av lignende uttalelser fra den nye lederen for Europakommisjonen, Ursula von der Leyen. Også hun har de siste ukene jevnlig snakket om et større ekstern fokus som EU trenger.
EU-president Michel sa også i intervjuet at han ikke er fornøyd med statsminister Mark Ruttes forslag om å låse den nye flerårige europeiske budsjettet til maksimalt 1,00 prosent av EUs bruttonasjonalinntekt. „Ambisjonsnivået vårt kan ikke begrenses til 1 prosent pluss eller minus kutt i EU-bidragene. Det handler også om hva pengene brukes til: landbruk, fattige regioner, forskning, klimaaksjoner, digitalisering av samfunnet. Det krever en bredere diskusjon enn bare noen få tall.”