I Frankrike har det i flere år eksistert en lovfestet regulering av matvarepriser og produksjonsavtaler, som har til hensikt å begrense supermarkedenes maktposisjon og sikre bønder en rettferdig inntekt. De flamske Grønne ønsker å innføre denne tilnærmingen også i Belgia.
Under president Macron ble Egalim-lovene innført i 2018. Disse lovene fastsetter blant annet at kjøpere minst må dekke bøndenes produksjonskostnader. Også videresalg av landbruksprodukter med tap («priskutt») er underlagt streng regulering i Frankrike for å unngå priskrig mellom supermarkedene.
Minister Bourns ga uttrykk for at han ønsker å undersøke mulighetene for en slik regulering. Han vil ta dette opp i samtale med ulike berørte parter, inkludert bondeorganisasjoner og supermarkeder. Bourns anerkjente utfordringene mange bønder står overfor og understreket viktigheten av en rettferdig kompensasjon for deres arbeid.
Forslaget fra de Grønne får bred støtte fra flere politiske partier. Også det flamske regjeringspartiet CD&V er åpent for visse idéer fra det franske modellen. Diskusjonen om rettferdige priser for bønder er ikke ny i Belgia. De siste årene har det vært flere bondeprotester der bøndene har uttrykt misnøye med de lave prisene de mottar for produktene sine.
Også i andre EU-land blir det jevnlig tatt til orde for kjedeavtaler innen matproduksjonen for å sikre at prisene bøndene får for landbruksprodukter ikke bare bestemmes av avtaler mellom råvarehandel og store supermarkedskjeder.
Forslaget fra de Grønne om å følge den franske modellen ses som en mulig løsning på disse problemene. Ved å innføre en lovfestet regulering av matvarepriser og produksjonsavtaler kan man forsøke å gjenopprette maktbalansen i matvarekjeden og gi bøndene en mer rettferdig inntekt.
Også i det regionale parlamentet i Wallonia reiser det seg stemmer for å følge Frankrikes eksempel. De fransktalende sosialistene har lagt fram et lovforslag der de ønsker å gi bønder større kontroll over prisene de får for produktene sine.
PS ber om hurtig behandling slik at debattene kan starte etter krokusferien. Tidsplanen er uansett knapp, ettersom parlamentet oppløses før valget 9. juni.