Det nåværende belgiske EU-formannskapet sier at det tidligst i juni vil be EU-landene om en holdning og avstemning. Siden Europaparlamentet (EP) da er i valgferie, vil sluttforhandlingene uansett bli utsatt til høsten.
Sent i fjor klarte heller ikke det forrige spanske EU-formannskapet å få de 27 EU-landene på samme linje i denne saken.
Det største hinderet er spørsmålet om den letteste formen for genetisk redigering (den såkalte Crispr-Cas-saks-teknikken) også skal tillates i økologisk landbruk, og om en slik redigering alltid må oppgis på etiketten.
Det er heller ikke fastsatt om (kjemiske) selskaper kan søke patenter på ngt-behandlet så- og settepoteter. Det er heller ikke avgjort om Crispr-Cas-saksen bare skal tillates for et begrenset antall landbruksprodukter, eller for alle.
Europaparlamentet har allerede i februar sagt at ny merking vil være nødvendig fordi ngt-redigering ifølge EU-politikere må holdes utenfor økologisk landbruk. Dette standpunktet støttes av et (blokkere) mindretall av EU-land, men langt fra alle.
At forslaget om en raskere godkjenning av nye GMO-teknikker truer med å spenne bein for seg selv, er ikke helt overraskende. Tidlig i fjor ble forslaget - under press fra det kristendemokratiske EPP i Europaparlamentet - koblet til SUR-forslaget om å redusere bruken av kjemiske midler i landbruket.
Det sistnevnte forslaget ble i fjor under press fra flere EU-land og det sentrum-høyre-flertallet i Europaparlamentet så mye svekket, at de opprinnelige tilhengerne trakk sin endelige støtte til plantevernplanen. Dermed forsvant det - høyst uvanlig - fra EUs agendaer.
Noe slikt truer nå også med å skje med ngt-forslaget, på samme måte som med den også kritiserte Naturgjenopprettingsloven, oppdateringen av dyrevelferdsloven, forslaget til EU-direktiv mot jordforurensning og den fortsatt under utarbeidelse skogsloven.