Europas regjeringsledere nådde endelig enighet i Brussel under sitt 'finansielle' EU-toppmøte på den femte forhandlingsdagen om en enestående stor økonomisk stimuleringspakke og en sjuårig flerårig budsjettplan for EU. Denne avtalen omtales allerede som 'historisk'.
Det avtalte koronagjenopprettingsfondet på 750 milliarder euro og det sjuårige EU-budsjettet på 1,074 billioner euro markerer en milepæl, siden EU-landene for første gang har bestemt seg for å ta opp et stort felles lån i de finansielle kapitalmarkedene. Felles gjeld for individuelle land har inntil nå vært utenkelig i EU.
Under ledelse av den nederlandske liberale statsministeren Mark Rutte har «fire sparsommelige» EU-land (Østerrike, Sverige, Danmark og Nederland) i lang tid motsatt seg for mye ukontrollerte 'gaver' fra koronafondet.
Selv om størrelsen på det totale fondet forble på 750 milliarder euro, ble forholdet mellom subsidier og lån til slutt balansert. I det endelige forslaget er det nå 360 milliarder euro i lån og 390 milliarder euro i subsidier, noe de fleste fortsatt anser som et akseptabelt resultat.
Selv om ikke alle detaljer i avtalen er kjent ennå, er det allerede klart at de siste økonomiske endringene vil få store konsekvenser for de viktigste EU-programmene, hvorav noen utgjør grunnlaget for EUs nåværende prioriteringer.
Det eneste virkemiddelet ment å støtte helsesektoren ble fullstendig fjernet, og Horizon Europa, som skulle fremme innovasjon, ble også kraftig kuttet. Finansiering av nabolandspolitikken og Solvency Support Instrument, et fond på 26 milliarder euro for å støtte økonomisk bærekraftige private selskaper, falt begge utenfor.
Kommisjonspresident Ursula von der Leyen uttalte at det var «beryktelig» at solvensinstrumentet ble fjernet, men kalte hele avtalen fortsatt for «et stort skritt på vei mot gjenoppretting». I tillegg har de fire gjenstridige landene fått en større rabatt på sitt årlige bidrag til EU. Ved å insistere på en mindre andel subsidier, har de sparsomme landene undergravd sitt eget mål om å modernisere budsjettet som helhet, ifølge kritikere.
Et gjennombrudd er at EU-lederne har godtatt at EU kan begynne å pålegge «egne» skatter og dermed skape «egne inntekter». Dermed er EU ikke lenger helt avhengig av viljen hos EU-landene til å finansiere EU-arbeidet gjennom sine årlige bidrag.
Den tyske kansleren Angela Merkel – hvis land har formannskapet i den roterende EU-ledelsen – sa i en første reaksjon: «Europa har vist at det er i stand til å gå nye veier i en så spesiell situasjon som denne. Vi har lagt det finansielle grunnlaget for EU for de neste sju årene.»
Den franske presidenten Emmanuel Macron uttalte at «dette var et toppmøte som jeg tror vil få historiske konsekvenser.» Han la til at det fransk-tyske samarbeidet var avgjørende for å få til avtalen. Den spanske statsministeren Pedro Sánchez sa at «en av de mest briljante sidene i europeisk historie er skrevet» og roste avtalen som «en ekte Marshallplan».
Men deres nederlandske kollega Mark Rutte nektet å erklære at det var en historisk avtale.