Denne oppfordringen kommer midt i fremveksten av høyreekstreme anti-innvandrerpartier i Europa, noe som nylig ble tydelig gjennom valgseieren til det østerrikske FPÖ og den dominerende støtten for lignende partier i land som Italia, Frankrike, Nederland og Tyskland.
Oppfordringen er utarbeidet av Nederland og Østerrike og støttes av land som Frankrike, Italia, Tyskland, Tsjekkia, Danmark, Hellas, Finland og Kroatia.
De fjorten EU-medlemsstatene, sammen med tre ikke-EU-land som er tilknyttet Schengenområdet – Norge, Sveits og Liechtenstein – har bedt Europakommisjonen om å foreslå ny lovgivning som fremskynder retur av migranter til hjemlandet. Deres forespørsel vil denne uken for første gang bli diskutert uformelt («under lunsj») bak lukkede dører.
Disse landene mener dagens regler gir for mye rom for tolkning fra dommere, noe som medfører forsinkelser i utvisningsprosessen. Undertegnerne presser på for at Brussel pålegger klare forpliktelser for retur og mindre rom for juridisk motstand. Dette kan kun skje hvis EU-landene og Europaparlamentet godkjenner det.
Diskusjonen om returpolitikken for midlertidige asylsøkere har i flere år påvirket politiske diskusjoner i EU. Land som Hellas og Italia blir hardt rammet av migranter som ankommer via Middelhavet. Disse landene har i flere år etterlyst en rettferdig fordeling («spredning») av asylmottak.
Den skjerpede returpolitikken vil ifølge tilhengerne ikke bare kunne redusere presset på disse landene, men også fungere som et avskrekkingsmiddel for framtidige migranter som forsøker å komme ulovlig til Europa. Den nye høyrekonstellasjonen i Nederland sier de ønsker å trekke seg fra EUs regler for migrantmottak.
Ifølge Eurostat fikk 484.160 ikke-EU-borgere i 2023 pålegg om å forlate EU, hvorav 91.465 (18,9 %) faktisk returnerte. Et av de foreslåtte funnene er at ikke returnerte migranter med avslag utgjør en sikkerhetsrisiko, noe som har vært diskutert siden 2018, men ennå ikke formelt vedtatt.
Denne strengere migrasjonspolitikken drives av bekymringer om migrasjonsstrømmer og det tilhørende politiske presset, spesielt i Tyskland, hvor myndighetene nylig har besluttet midlertidige grensekontroller. Andre land som Østerrike, Ungarn og Slovakia har lenge gjennomført stikkprøvekontroller ved grenser til tross for Schengenavtalene.
Oppfordringen til skjerpede regler kommer noen uker før et avgjørende EU-toppmøte om migrasjon. Her vil blant annet forslag til håndtering av migrasjonsdokumenter og krav om at migranter skal samarbeide i identifiseringsprosessen bli diskutert.