Dette forslaget, som midlertidig har til hensikt å forby disse teknikkene, står i motsetning til funnene fra den europeiske mattrygghetsmyndigheten EFSA, som ikke ser noen innvendinger mot bruken av dem. EFSA mener at NGT-er, som CRISPR-Cas, er trygge og ikke utgjør større risiko enn tradisjonelle foredlingsteknikker.
Ungarns forslag er imidlertid kontroversielt. Flere EU-medlemsland, inkludert Nederland, argumenterer for en lettelse av dagens strenge regler knyttet til genmodifiserte organismer (GMO-er). De fremhever fordelene med NGT-er, som raskere og mer effektiv utvikling av avlinger som er bedre rustet mot sykdommer og klimaendringer.
Motstanderne, blant dem Polen og Ungarn, er derimot fortsatt bekymret for de etiske og helsemessige effektene av genetisk modifikasjon.
Det ungarske formannskapet i seg selv er også omdiskutert. Ungarn får kritikk innen EU på grunn av bekymringer knyttet til rettsstatsprinsipper og demokratiske verdier i landet. Denne kritikken kaster en skygge over deres midlertidige lederskap i EU.
I tillegg diskuterer de europeiske regjeringslederne for tiden sammensetningen av et nytt Europakommisjon. Disse endringene kan føre til justeringer i EUs nåværende landbrukspolitikk. Derfor forventes det at det ikke vil bli tatt avgjørende beslutninger angående reguleringen av NGT-er i løpet av de kommende månedene.
Splittelsen blant EU-medlemslandene og usikkerheten om framtidig politikk gjør veien til en enhetlig holdning til NGT-er vanskelig. Mens noen land presser på for innovasjon og framgang, forblir andre tilbakeholdne av hensyn til forsiktighet og etiske betraktninger. Debatten om fremtiden for genetisk foredling i europeisk landbruk vil uten tvil innebære mye arbeid og utfordringer.