I forkant av et EU-toppmøte som starter torsdag, har de fire Visegrad-landene kritisert det finske roterende formannskapet i Den europeiske union for et forslag om fastsettelse av det nye flerårige budsjettet. Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia er ikke bare uenige i budsjettrammene, men avviser også mulige straffer for EU-land som ikke overholder EU-reglene.
Ved tiltredelsen av et nytt europakommisjon fastsettes det normalt i Brussel også et nytt flerårig budsjett, som ikke bare bygger på allerede eksisterende avtaler og prosedyrer. Det nye flerårsbudsjettet inneholder også midler til ønskelisten til de nye europeiske kommissærene.
På grunnlag av eksisterende avtaler ønsker EU ved tildeling av subsidier og fond til land nå også å kontrollere om et EU-land overholder gjeldende EU-regler. I dette tilfellet trues Polen og Ungarn med færre subsidier fordi deres rettssystem ikke er transparent nok, og de diskriminerer utenlandske organisasjoner.
EU-formannskapet Finland har de siste månedene hatt konsultasjoner med alle EU-land, samt med den nåværende europakommisjonen og den nye kommisjonspresidenten Ursula von der Leyen. Også de politiske lederne for fraksjonene i det nylig valgte Europaparlamentet er blitt konsultert.
PÅ grunnlag av disse konsultasjonene opprettholdes i det nye flerårige budsjettet systemet der om lag en tredjedel av subsidiene brukes til landbruk, noe som dermed forblir EUs største utgiftspost. Det er høyst usikkert om Europaparlamentet vil akseptere dette, ettersom landbrukssubsidiene nå også må vurderes ut fra et bærekraft- og klimapolitisk perspektiv. Så langt har det vært inntrykk av at eventuelle kutt først og fremst vil finne sted i denne sektoren.
I mars ga Europaparlamentet en uttalelse om kommisjonens forslag til budsjett for 2021-2027. Der ble det tatt til orde for en økning fra 1 prosent til 1,3 prosent av det samlede bruttonasjonalproduktet. I juli fulgte regjeringslederne med sitt eget standpunkt. De ønsker å holde maksimum på nåværende 1 prosent. Europakommisjonen sier det er nødvendig med en økning til 1,13 prosent. Det pågår forhandlinger for å oppnå enighet mellom de tre EU-institusjonene i første halvår av 2020.
Det finske formannskapet har for EU-toppmøtet forberedt et dokument for å lette diskusjonen, basert på et spørreskjema som ble sendt til medlemslandene i juli. I følge dokumentet varierer medlemslandenes totale bidrag til fremtidig flerårig finansielt rammeverk (MFK) mellom 1,00 % av EUs BNI i EU27 og Kommisjonens forslag på 1,11 %.
Derfor opprettholder det finske formannskapet en fordeling på en tredjedel til industrifond, en tredjedel til landbruk, og en tredjedel til øvrige politikkområder. Alle andre ønsker om ny politikk må finansieres ved kutt andre steder i budsjettet.
En diplomat fra et Visegrad-land uttalte til journalister at han håpet det finske notatet ikke skulle bli utgangspunktet for diskusjonen, og minnet om at minst to av Visegrad-landene anser straffespørsmålet som et «no-go». Samtidig erkjente han at Nederland ikke ville godkjenne det nye flerårige budsjettet uten de nye sanksjonene.
Visegrad-fire har også en felles holdning om kraftig å støtte åpningen av forhandlinger om EU-medlemskap for Nord-Makedonia og Albania. Men en diplomat innrømmet at det franske motstanden sannsynligvis ikke vil endre seg.