Nederland har sammen med Østerrike, Sverige og Danmark presentert egne forslag til et europeisk koronagjenopprettingsfond. Dette firelandenes plan står på viktige punkter i direkte motsetning til det nylig offentliggjorte fransk-tyske forslaget.
Forslaget fra «de sparsommelige fire» kan sees som en reaksjon på kompromisset som ble presentert forrige uke av den franske presidenten Macron og den tyske forbundskansleren Angela Merkel. Dermed ligger det nå to forslag på forhandlingsbordet i Brussel.
Politisk-administrativt ligger fokuset i EU-organene nå, etter de tidligere nødtiltakene, på gjenoppbygging. Utsiktene er imidlertid dystre. Økonomien krymper i gjennomsnitt med 7,4 prosent. Til tross for denne truende resesjonen har EU lenge kjempet om finansieringen av en gjenoppbyggingsplan. Det har igjen oppstått kjente splittelser mellom nord og sør, og mellom fattig og rik.
I denne situasjonen tok Emmanuel Macron og Angela Merkel forrige uke initiativet. De foreslo et gjenoppbyggingsfond på 500 milliarder euro, inkludert noen andre EU-tilpasninger. EU-kommisjonen skal hente pengene på kapitalmarkedet, og medlemsstatene vil betale det tilbake sammen.
Forslaget fra de fire landene kommer i forkant av den justerte EU-flerårige budsjettet som skal bane vei for å samle inn hundrevis av milliarder til økonomisk gjenoppbygging. Spesielt land i Sør-Europa er hardt rammet av koronakrisen. Nederland fikk tidligere sterk kritikk fra de sørlige landene fordi Haag skal ha vært altfor stiv i sin fremferd. Nederland er lite villig til å gi mange milliarder uten betingelser.
På onsdag planlegger Kommisjonens leder Ursula von der Leyen å presentere en revidering av EU sin flerårige budsjettplan 2021-2027, slik det er planlagt så langt. De fire landene taler for et midlertidig, engangs nødfond. Dette fondet skal da ligge utenfor det ordinære EU-budsjettet, og dermed også utenfor EU-lovene og EU-kompetansene. Det betyr at Europaparlamentet ikke vil ha innflytelse over det. Fra dette fondet kan hardt rammede EU-land kunne søke om lån i maksimalt to år.
Beløp nevnes foreløpig ikke. Først må Europakommisjonen finne ut hvor mye penger som trengs nøyaktig. Rammede land som ønsker penger må selv komme opp med en gjenoppbyggingsplan. Støtteplanen til Merkel og Macron er ikke ment som lån, men som subsidier eller gaver. Den tillatte gjeldsbyrden i Europa kan ifølge dem økes. Det vil de fire ikke.
Ifølge Merkel handler det om en «ekstraordinær engangsinnsats» for å støtte de hardest rammede landene. De fire landene ønsker heller ikke å bidra med ekstra penger til EUs flerårige budsjett. De vil at dette budsjettet skal gjelde i syv år, og at gjenoppbyggingsfondet på to år skal gå midlertidig ved siden av.