Den «fransk-tyske aksen» innenfor EU har inngått et veiledende kompromiss om finansieringen av det nye corona-megafondet. Dette fjerner også en viktig hindring for EUs flerårige budsjett 2021–2027.
Den franske presidenten Emmanuel Macron og den tyske forbundskansleren Angela Merkel ble enige om et europeisk støttefond på 500 milliarder euro, som skal bli en del av EUs reviderte oppgaveportefølje. Det mest karakteristiske er at nesten ingen EU-land får akkurat det de ønsker, og de fleste land må akseptere noe de hittil ikke har ønsket.
I tillegg unngår Macron og Merkel den kontroversielle splittelsen om utbetalingene fra det nye koronafondet skal være ubetingede gaver eller tilskudd, eller betingede subsidier og lån. De sier heller ikke hvilket land som kan motta hvor mye, og hvilket land som må bidra med hva.
Regjeringssjefene i de sørlige europeiske landene Spania, Frankrike, Italia, Hellas, Portugal og Kypros var forrige uke samstemte: EU måtte komme raskt med et gjenreisingsfond på 1,5 billioner euro, tre ganger mer enn det som nå ligger på forhandlingsbordet. De får altså ikke det de ba om, og må vente for å se hvor mye de må betale tilbake eller ikke.
Det søreuropeiske forslaget ble ikke tatt godt imot av de («sterke økonomiene») nord-europeiske medlemslandene Nederland, Tyskland, Østerrike, Danmark og Finland. De mener 1,5 billioner euro er for mye, er imot gaver, ser mer positivt på lån og synes september er for tidlig. Forbundskansler Merkel erkjente likevel allerede forrige uke at Tyskland fremover vil måtte bidra mer til EU-bidraget.
«Målet er å komme styrket og med solidaritet som Europa ut av denne krisen», sier Merkel. «Dette er pengebruken for. Denne ekstraordinære, engangssatsingen er ment å støtte de hardest rammede landene.»
De nå beregnede 500 milliardene skal EU låne i kapitalmarkedet (renten er for tiden svært lav), og de 27 EU-landene må hver garantere for en (foreløpig ubestemt) del. Den tillatte gjeldsbyrden i Europa må økes, sier Macron og Merkel.
Dette synes å være et skritt mot utstedelse av «euroobligasjoner», noe som hittil har støtt på et tysk «nei». I tillegg åpner Macron og Merkel veien for å hente «nye inntektskilder» innenfor EU-budsjettet, et uttrykk for nye skatter på europeisk nivå.
EU-skatter kan for eksempel være en skatt på internett-overskudd, eller en CO2-klimaskatt på importerte produkter, en miljøavgift på plastengangflasker eller en europeisk kjøredagsavgift for bilbruk. Finansieringsplanen skal ifølge de to lederne være tilkommet etter samtaler blant annet med Nederland og Italia.
Kansler Merkel kalte det nå oppnådde fransk-tyske kompromisset for «kortsiktig plan». Planene for mellomlang og lang sikt må fortsatt utformes. Det er fortsatt uklart hvem (hvilke land) som til slutt skal betale ned megagjelden, og om det vil følge de nåværende fordelingsnøklene i EU, eller om de sterkeste skuldrene må bære de tyngste byrdene.
I tillegg settes det ingen tidsrammer, noe som også kan bety at megagjelden erklæres «avdragsfri», som «evigvarende lån». Ifølge Macron er europeisk solidaritet viktig for å bekjempe krisen.
Det nå presenterte finansielle kompromisset ligger i hovedtrekk opp mot det tidligere fransk-tyske strategidokumentet («non-paper») om EUs fremtid, og reformene og moderniseringene som Paris og Berlin ønsket. Brexit og britenes uttreden skal brukes til å grundig gjennomgå EU-organisasjonen og EU-oppgaver på nytt. Dette initiativet skal settes i gang under EUs franske formannskap sent i 2020, og avsluttes under tysk formannskap tidlig i 2020 («Merkels avskjedsfest»).
EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen er fornøyd med forslaget, som «med rette legger vekt på nødvendigheten av å jobbe mot en løsning med europeisk budsjett i kjernen». Hun sier det er «i retning» av planen kommisjonen selv arbeider med. Dette forslaget, bestående av det reviderte flerårige budsjettet (MFF) og et koronagjenreisingsfond, presenteres onsdag i neste uke.
Koblingen mellom disse to omfattende finansielle sakene virker ikke som gode nyheter for de østlige EU-landene som er sterkt avhengige av støtte fra nåværende EU-strukturfond, landbruksinvesteringer, subsidier og andre spesifikke utbetalinger.
Siden det nye EU-klimapolitikken («Green Deal») inkluderes i dette flerårige budsjettet, frykter østlige EU-land som Polen, Litauen, Romania og Bulgaria at deres foretrukne subsidier vil bli «omdannet» til Green Deal-subsidier. Alle 27 EU-land må til slutt godkjenne planen før den kan iverksettes.